Deler statsråden den forrige regjeringens holdning til kreosot, vil han stå på samme standpunkt overfor EU og vil han, dersom EU fornyer godkjenningen, sørge for tiltak som vil redusere bruken av kreosot i Norge?

Deler statsråden den forrige regjeringens holdning til kreosot, vil han stå på samme standpunkt overfor EU og vil han, dersom EU fornyer godkjenningen, sørge for tiltak som vil redusere bruken av kreosot i Norge?

Den forrige regjeringen la frem en handlingsplan for en giftfri hverdag, og jobbet for å få på plass flere strenge internasjonale reguleringer av miljøgifter og andre helse- og miljøfarlige stoffer. Tjærestoffet kreosot inneholder stoffer som er helse- og miljøskadelige. Når kreosotimpregnert tre blir utsatt for sol, vil noe kreosotolje «svette ut» av treverket. Når treverket blir utsatt for vær og vind, skjer det en viss avdamping og utvasking av kreosot.
Kreosot ble brukt som impregneringsmiddel i trevirke i mange år, først og fremst i utendørskonstruksjoner som jernbanesviller, broer, stolper og lignende. Det står i regelverket at kreosot i utgangspunktet er forbudt, men at det finnes visse unntak, som for eksempel til yrkesmessig og industriell bruk, i havner og vannveier. Det gjør at for eksempel Tønsberg kommune, bruker kreosotstolper nær badeområder.
Ifølge Miljødirektoratet skal kreosot kun godkjennes for bruksområder det det ikke finnes alternativer. I dag har vi derimot flere selskaper som produserer kreosotfrie alternativer, slik som Wopas. Hallingdal-bedriften har utviklet giftfrie, 100 prosent resirkulerbare stolpeprodukter. Dette er ny, grønn industrivirksomhet i praksis.
Ved at regelverket i dag fortsatt tillater bruk av kreosot i tilfeller som impregnering av trevirke til brygger, fører blant annet med seg at innfasingen av miljøriktige produkter forsinkes. Regjeringen Solberg var tydelig på at bruken av giftstoffet kreosot burde minimeres så mye som mulig, ikke bare på grunn av de åpenbare negative helse- og miljøfarlige konsekvensene, men også for å legge til rette for grønn og miljøriktig industri i Norge.
I forbindelse med EUs vurdering av fornyet godkjenning av kreosot til impregnering, har Norges standpunkt vært at vi ikke støtter videre godkjenning. Begrunnelsen for dette var at Solberg-regjeringen mente det var tilstrekkelig med alternative produkter/materialer til bruk i Norge, og at flere slike alternativer vil være tilgjengelige innen rimelig tid. Gjennom tidligere prosesser i ulike EU-komiteer har Norge foreslått å stramme inn håndteringen av kreosotimpregnert trevirke.
Dersom resultatet likevel skulle bli fornyet godkjenning i EU, er det fortsatt mulighet for å redusere bruken i Norge gjennom en videre prosess knyttet til produktgodkjenninger nasjonalt.

I Norge har vi hatt bred politisk enighet om målene i kjemikaliepolitikken i flere tiår. Mye er allerede gjort for å redusere risikoen for mennesker og miljøet fra de farligste kjemiske stoffene, men innsatsen må fortsette for å oppnå en giftfri framtid. Oppfølging av handlingsplanen om kjemikalier for perioden 2021-2024 er sentralt. Dette er også viktig i det grønne skiftet. De norske miljømålene på kjemikalieområdet er sammenfallende med målene i den europeiske kjemikaliestrategien og relevante FN bærekraftsmål.
Kreosot inneholder kreftfremkallende stoffer og stoffer som er sterkt irriterende for huden. Undersøkelser har vist at personer som har blitt utsatt for kreosot gjennom jobben oftere fikk hudkreft enn andre. Videre er noen av stoffene i kreosot sterkt fettløselige og vanskelig nedbrytbare og kan derfor hope seg opp i næringskjeden. Bruken er allerede strengt regulert både i industrivirksomhet og eksempelvis i materiale som kan komme i langvarig kontakt med hud. Forsking og utprøving for å finne alternative stoffer og materialer pågår. I felleseuropeisk regelverk for biocider stilles det krav til godkjenning av kreosot før bruk, og bruken av det impregnerte treverket reguleres også i kjemikalieregelverket REACH. Disse EU-regelverkene gjelder i Norge gjennom EØS-avtalen.
Nåværende godkjenningsperiode for kreosot utløper 31. oktober 2022. Norges standpunkt er fortsatt at kreosot ikke bør få fornyet godkjenning, og at det ikke er behov for kreosotbehandlede materialer i Norge. Mange land støtter fortsatt bruk av kreosot til jernbanesviller og til stolper for strøm og telekommunikasjon, mens annen bruk har liten eller ingen støtte. Kreosot vil derfor trolig få fornyet godkjenning i EU, men med betydelige strengere rammer enn i dag. Det er blant annet foreslått at det enkelte lands myndigheter skal kunne nekte bruk av kreosotbehandlede materialer. Norske miljømyndigheter jobber for en slik løsning, slik at det vil være mulig å nekte bruk av kreosotbehandlede materialer i Norge, uavhengig av status i andre land.
Det er viktig for meg at norske myndigheter fortsetter å jobbe for at kreosot fases ut i Europa, gjennom arbeidet med innstramming i regelverkene. Jeg er samtidig opptatt av at bransjen finner bærekraftige alternativer, noe som også bidrar til at utfasingen av kreosot går raskere.