Vil regjeringen opprette et innovasjons- og testsenter for å fremme utviklingen av grønn og bærekraftig luftfart, og når vil det i så tilfelle bli tatt en beslutning om dette, og hva er begrunnelsen …

Vil regjeringen opprette et innovasjons- og testsenter for å fremme utviklingen av grønn og bærekraftig luftfart, og når vil det i så tilfelle bli tatt en beslutning om dette, og hva er begrunnelsen for at regjeringen i sin tilleggsproposisjon til statsbudsjettet for 2022 kuttet midlene Solberg-regjeringen hadde lagt inn til opprettelse av forskningssentre for bærekraftig transport?

I den forpliktende klimaplanen for 2021 til 2030 som ble lagt frem av Solberg-regjeringen i fjor står det at det skal legges til rette for innfasing av lav- og nullutslippsfly ved norske lufthavner, og at Norge skal bli en arena for testing og utvikling av slike fly.
Luftfartstilsynet, Avinor, Norsk Industri og SINTEF har gått sammen om å opprette et innovasjons- og testsenter som skal fremme utviklingen av bærekraftig og grønn luftfart, slik at utslippene fra norsk luftfart går ned. Men senteret kan også utvikle ny teknologi og innovasjon innen luftfart som vil skape flere arbeidsplasser og bidra til det grønne skiftet i Norge og i resten av verden.
I statsbudsjettet for 2022 la Solberg-regjeringen inn 25 millioner kroner til opprettelse av forskningssentre for bærekraftig transport. Dette ville satt fart på satsningen på grønn luftfart i Norge, men i tilleggsproposisjonen til statsbudsjettet kuttet regjeringen disse midlene.

I Klimaplanen for 2021–2030, jf. Meld. St. 13 (2020–2021), legges det opp til at det skal være enkelt og attraktivt for innovatører å bruke Norge som en arena for testing av lav- og nullutslippsteknologi i luftfarten. Luftfartstilsynet og Avinor følger begge den teknologiske utviklingen tett, og skal bl.a. bidra til at bakkebasert infrastruktur og luftrom blir gjort tilgjengelige for testing.
Firepartssamarbeidet som Avinor, SINTEF, Norsk Industri og Luftfartstilsynet har inngått jobber med hvordan Norge kan bli en arena for innovasjon, utvikling og testing av nullutslippsluftfart. Partene har blant annet mulighet til å søke Enova om tilskudd til innfasing og utvikling av utslippsreduserende teknologi, i likhet med andre aktører i luftfartsnæringen.
I Hurdalsplattformen er regjeringen tydelig på at det må komme ytterligere statlige virkemidler som driver frem en mer miljøvennlig luftfart. Stortinget besluttet, jf. Innst. 194 S (2020-2021), at regjeringen skal legge frem en stortingsmelding om en luftfartsstrategi, hvor ambisjonene er å trekke opp linjene for en helhetlig og bærekraftig utvikling i norsk luftfart. Arbeidet med luftfartsstrategien er et prioritert område for regjeringen, og klima- og miljømessig bærekraft vil være et sentralt tema i strategien.
Forskningssentrene for bærekraftig transport var planlagt opprettet etter samme modell som Forskningssentrene for miljøvennlig energi (FME). Forskningsrådet ville dermed fått ansvaret for å gjennomføre en bred utlysning av ett til to forskningssentre innenfor ulike forskningstemaer knyttet til bærekraftig transport. Utslippsfri luftfart var blant temaene som var aktuelle. Satsningen på forskningssentre for bærekraftig transport nådde ikke opp i 2022-budsjettet i konkurranse med andre satsinger, men i den planlagte luftfartsstrategien vil det helhetlig vurderes om det er behov for nye statlige luftfartsspesifikke virkemidler, herunder forskningsmidler til luftfarten.