Mener statsråden at det er riktig og i tråd med politiregisterloven at politiet innhenter og registrerer lovlige politiske ytringer knyttet til rus, og hvis ikke, hva vil statsråden gjøre for å hindre at slik registrering finner sted?

Mener statsråden at det er riktig og i tråd med politiregisterloven at politiet innhenter og registrerer lovlige politiske ytringer knyttet til rus, og hvis ikke, hva vil statsråden gjøre for å hindre at slik registrering finner sted?

I VG av 23.12.21 (https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/668VK3/krever-svar-etter-tvungen-rustest-faar-blodet-mitt-til-aa-koke) kunne vi lese om et vedtak fattet av en kommune i 2021, hvor det vises til de «har mottatt opplysninger fra Eidsvoll politistasjonsdistrikt som beskriver bekymringsfull rusbruk ut fra sosiale medier fra 2014 og til i dag».
Etter politiregisterloven §§ 6 og 7 skal opplysningene som lagres ha et relevant formål, og bare i særlige tilfeller gjelde politisk overbevisning.
Under pkt. 4.4 i «politiets bekjempelse av narkotikakriminalitet i perioden 2011-2015, fremgår det at; «Politiet bør være oppmerksomme på debatter og opptreden som er egnet til å skape sosial aksept for narkotikakriminalitet, for eksempel legalisering av Cannabis». Assisterende politidirektør har tidligere vært tydelig på at dette innholdet ikke ble videreført, og at dette dermed er utdatert, jf. https://www.fvn.no/nyheter/lokalt/i/EwweO2/menneskerettighetsekspert-politiet-og-kommunen-har-ikke-skjoent-at-dette-har-noe-med-ytringsfrihet-aa-gjoere. Likevel kan det se ut som om praksisen har blitt videreført selv om innholdet ble fjernet.
I artikkel fra VG av 13.01.21 fremgår det at Øst politidistrikt har registrert opplysninger om en kvinnes ruspolitiske ståsted også etter 2015, jf. https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/Bjqzyg/politiet-lagret-informasjon-om-nettaktiviteten-til-samfunnsdebattant

Politiet kan behandle opplysninger når det er nødvendig for et politimessig formål, noe som omfatter kriminalitetsbekjempende virksomhet, herunder etterforskning, forebyggende arbeid og ordenstjeneste, og politiets service og bistandsfunksjon samt føring av vaktjournaler.
Politiet har på visse vilkår hjemmel til å registrere opplysninger om en persons politiske holdninger. Politiregisterloven § 7 stiller krav om at behandling av slike opplysninger er strengt nødvendig, noe som innebærer at behandlingen er den eneste muligheten til å oppnå det ønskede formålet. Opplysninger om politiske holdninger vil aldri i seg selv danne grunnlag for behandling, men – som det fremgår av Ot.prp. nr. 108 (2008-2009) –slike opplysninger kan behandles dersom det er relevant i forhold til en person som det av andre grunner er nødvendig å behandle opplysninger om. For å vurdere om en opplysning om en persons politiske holdninger er lovlig registrert i et konkret tilfelle, er det derfor nødvendig å vurdere opplysningene registrert om personen i sin helhet.
Jeg vil understreke at politiet ikke skal drive overvåkning og kartlegging av politikere, samfunnsdebattanter eller andre engasjerte personer på grunnlag av deres politiske ytringer, enten ytringene fremkommer i debatten om rus eller andre politiske debatter.