Norge har i alle år hatt billig strøm til folk og bedrifter. Nå opplever familier, aleneboende, pensjonister og bedrifter et strømsjokk. Mange er helt satt ut av de regningene som nå dumper inn, og …

Norge har i alle år hatt billig strøm til folk og bedrifter. Nå opplever familier, aleneboende, pensjonister og bedrifter et strømsjokk. Mange er helt satt ut av de regningene som nå dumper inn, og fra statsministeren uttrykkes det empati og forståelse i både nyttårstalen og ellers. Men folk er ikke ute etter empati. De er ute etter hjelp, både på veldig kort sikt, med å greie å betale regningene sine, og på lang sikt, gjennom å stoppe dette strømranet.

Regjeringen er handlingslammet og drives fra skanse til skanse. Det offentlige håver inn 30–40 mrd. kr i ekstrainntekter og deler ut smuler i hjelp. Vinneren er staten, fylker og kommuner, som håver inn penger på strøm. I tillegg håver staten inn på skyhøye gasspriser.

Dette kommer på toppen av rekordhøye drivstoffavgifter, skyhøye matvarepriser og renteøkning. Med Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen er det virkelig vanlige folks tur – til å bli flådd.

De som har minst, sliter mest. For mange har det vært en tøff jul, der de har spinket og spart på strømmen, men likevel får rekordhøye regninger. Kraftanalytikere sier at denne situasjonen vil vare lenge. Fremskrittspartiets forslag om å fjerne moms og elavgift, som ville betydd noe, har blitt nedstemt, og nå har vi fremmet et forslag om en makspris på 50 øre per kilowattime, som ville gi forutsigbarhet og lavere strømpriser i stedet for almisser fra staten.

Støtter statsministeren Fremskrittspartiets forslag om å innføre en makspris på strøm så lenge strømmarkedet er ute av kontroll? Mener virkelig statsministeren at det er rimelig at folk betaler mer enn dobbelt så mye som normalpris for strømmen, som er resultatet med regjeringens strømstøtte?