Hva ønsker regjeringen å oppnå ved å på nytt innføre priskontroll på skogeiendommer og i hvilken form skal den innføres?

Hva ønsker regjeringen å oppnå ved å på nytt innføre priskontroll på skogeiendommer og i hvilken form skal den innføres?

I 2016 ble det fritak for priskontroll på rene skogeiendommer. Dette var et ønske fra en samlet skognæring for å øke omsetning av skogeiendommer slik at det ble større aktivitet. Økt aktivitet i skogbruket er også viktig for skogens bidrag i klimasammenheng. Når det i Hurdalsplattformen står at man ønsker å innføre priskontroll igjen skaper det stor usikkerhet rundt eiendomssalg. Undertegnede stilte også spørsmål til ministeren om dette i Stortinget uten å få svar. Dette skaper forvirring og uforutsigbarhet for skognæringen i en tid hvor forutsigbarhet er svært viktig.

Det ligger betydelig potensiale for vekst- og verdiskapning i skogen, og jeg er opptatt av at dette blir forvaltet på en riktig måte. I motsetning til mange andre land, hvor det er store selskaper som eier skogen, er det i Norge primært gårdsskogbruket som dominerer. Eiendomspolitikken må legge til rette for mange eiere og gi rom for ulike bruksstørrelser. Jeg er opptatt av at politikken skal sikre at arealene holdes i hevd. Lokalt og personlig eierskap til skogen, vil bidra til livskraftige lokalsamfunn og mer livskraftige distrikter.
Priskontroll på landbrukseiendommer bidrar til å sikre forsvarlig prisutvikling, slik at det er mulig å leve av gårdsdriften. Hensikten er å legge til rette for å nå målene om å sikre rekruttering til landbruket, langsiktig god ressursforvaltning og stabile heltids- og deltidsarbeidsplasser. Eiendommen bør langt på vei kunne finansieres ved inntjeningen fra den, slik at kjøper ikke er avhengig av å ha høy egenkapital for å kunne investere.
Når det gjelder selve utformingen av priskontrollen er vi i startfasen av dette arbeidet nå. Før vi kan gjennomføre lovendringer må vi bruke tid på å bl.a. utrede hvilke tiltak som kan være relevante, samt positive og negative virkninger av de ulike tiltakene. I første omgang vil vi be Landbruksdirektoratet om å gjennomføre en evaluering av endringen som ble gjort i 2017, herunder hvor mange konsesjons- og delingssaker som kan relateres til endringen og endringer i pris på erverv av skogeiendommer.