Hopp til innhold
Fredag 13. november 2026Verv, interesser og penger rundt politikerne


← Spørsmål til regjeringen

Skriftlig spørsmål nr. 843 · 2021-2022

Kan statsråden fremskaffe en tabelloversikt over fordelingsvirkninger av skatteopplegget i vedtatt statsbudsjett for 2022 for pensjonsinntekt medregnet formueskatt sammenliknet med situasjonen for 2021?

Hans Andreas Limi (FrP) stilte spørsmålet til finansministeren, Trygve Slagsvold Vedum, 7. januar 2022. Svaret kom 19. januar 2022.

Til
Finansministeren · Trygve Slagsvold Vedum
Datert
7. januar 2022
Besvart
19. januar 2022

Spørsmål

Kan statsråden fremskaffe en tabelloversikt over fordelingsvirkninger av skatteopplegget i vedtatt statsbudsjett for 2022 for pensjonsinntekt medregnet formueskatt sammenliknet med situasjonen for 2021?

Svar

Finansministeren Trygve Slagsvold Vedum, 19. januar 2022

Tabell 1 viser anslåtte fordelingsvirkninger av vedtatt budsjett for 2022 sammenlignet med referansesystemet for 2022 (2021-regler fremskrevet til 2022). Virkningene vises for skattytere med sosioøkonomisk status som pensjonist. Det omfatter personer som har større inntekt fra trygde- og pensjonsytelser enn henholdsvis lønn og næringsinntekt, og der pensjonsytelsen er større enn trygden. Inntektsbegrepet som benyttes, er bruttoinntekt. Det omfatter i tillegg til pensjon/trygd eventuell lønnsinntekt, næringsinntekt og kapitalinntekt samt skattefrie ytelser.
Om lag 84,3 pst. av skattyterne med status som pensjonist får lavere eller uendret skatt som en følge av vedtatt statsbudsjett for 2022, sammenlignet med 2021-regler (fremskrevet til 2022), mens om lag 15,7 pst. får noe økt skatt.


Tabell 1 Anslåtte fordelingsvirkninger av vedtatt budsjett for 2022. Skattytere med sosioøkonomisk status som «pensjonist»1. Sammenlignet med referansesystemet for 2022
Bruttoinntekt2 Antall Gjennom-snittlig skatt i referanse-alternativet. Kroner Gjennom-snittlig skatt i referanse-alternativet. Prosent Gjennom-snittlig endring i skatt. Kroner Endring i pst. av brutto-inntekten. Prosent Herav: Gjennom-snittlig endring i formues-skatt. Kroner
0–100 000 kr 7 200 1 400 2,5 0 0,1 100
100 000–200 000 kr 65 200 2 000 1,2 0 0,0 100
200 000–250 000 kr 120 800 3 800 1,7 -500 -0,2 100
250 000–300 000 kr 130 100 19 800 7,2 -800 -0,3 200
300 000–350 000 kr 139 500 41 400 12,7 -700 -0,2 200
350 000–400 000 kr 128 000 60 100 16,1 -600 -0,2 300
400 000–450 000 kr 99 100 78 100 18,4 -400 -0,1 500
450 000–500 000 kr 68 100 96 200 20,3 0 0,0 800
500 000–550 000 kr 46 200 114 300 21,8 100 0,0 900
550 000–600 000 kr 32 100 132 600 23,1 900 0,2 1 600
600 000–700 000 kr 37 800 157 900 24,5 2 400 0,4 2 500
700 000–800 000 kr 20 600 195 000 26,2 5 200 0,7 3 500
800 000–1 000 000 kr 19 000 250 400 28,5 8 400 1,0 5 400
1 000 000–2 000 000 kr 14 700 397 000 31,1 24 500 1,9 15 100
2 000 000–3 000 000 kr 1 500 771 700 32,1 84 200 3,5 50 500
3 000 000 kr og over 1 900 2 166 300 32,1 274 500 4,1 142 100
I alt 931 700 71 100 17,6 1 100 0,3 1 200
1 Personer som har større inntekt fra trygde- og pensjonsytelser enn henholdsvis lønn og næringsinntekt, og der pensjonsytelsen er større enn trygden.
2 Bruttoinntekt omfatter lønns-, trygde-, pensjons-, nærings- og kapitalinntekt før skatt og skattefrie ytelser.
Kilder: Finansdepartementet og Statistisk sentralbyrås skattemodell, LOTTE-Skatt.

Beregningene er basert på Statistisk sentralbyrås skattemodell, LOTTE-Skatt. Datagrunnlaget for modellen er et utvalg fra Statistisk sentralbyrås inntektsstatistikk for husholdninger for 2019. Denne statistikken gir informasjon om sammensetningen av inntekt og formue for hele befolkningen. Datagrunnlaget er fremskrevet til 2022. Beregningene kan være usikre blant annet fordi datagrunnlaget ikke omfatter alle skattyterne og er sjablongmessig fremskrevet. Modellen tar heller ikke hensyn til mulige endringer i atferden som følge av endringer i skattereglene.

Spørsmålet på stortinget.no ↗Flere spørsmål fra Hans Andreas Limi →

Kilde: Stortingets åpne data (NLOD). Teksten er gjengitt slik den står hos Stortinget.