Hopp til innhold
Fredag 13. november 2026Verv, interesser og penger rundt politikerne


← Spørsmål til regjeringen

Skriftlig spørsmål nr. 829 · 2021-2022

Kan Statsråden være vennlig å svare fullstendig på mitt skriftlige spørsmål nr. 634 fra 10.12.2021, inkludert en tabell 3 med de modifikasjoner som er beskrevet der?

Helge Orten (H) stilte spørsmålet til finansministeren, Trygve Slagsvold Vedum, 6. januar 2022. Svaret kom 19. januar 2022.

Til
Finansministeren · Trygve Slagsvold Vedum
Datert
6. januar 2022
Besvart
19. januar 2022

Spørsmål

Kan Statsråden være vennlig å svare fullstendig på mitt skriftlige spørsmål nr. 634 fra 10.12.2021, inkludert en tabell 3 med de modifikasjoner som er beskrevet der?

Begrunnelse

Jeg ønsker altså en tabell som viser anslåtte fordelingsvirkninger av budsjettforliket for 2022 mellom Ap, Sp og SV sammenlignet med Prop. 1 LS (2021–2021), med ekstra kolonner som for hver inntektsgruppe viser antall skatteytere som får skjerpet skatt og antall skatteytere som får om lag uendret skatt.

Svar

Finansministeren Trygve Slagsvold Vedum, 19. januar 2022

Som en følge av budsjettforliket for 2022 mellom Ap, Sp og SV får om lag 65 prosent av skattyterne lavere eller uendret skatt, sammenlignet med Prop. 1 LS (2021-2022). For øvrig medfører budsjettforliket at avgiftsnivået i 2022 blir 2,3 mrd. kroner lavere enn foreslått av Solberg-regjeringen i Prop. 1 LS (2021-2022). Den største endringen er reduksjon i elavgiften, som er ned 1,8 mrd. kroner mer enn Solberg-regjeringen foreslo. I 2022-budsjettet har regjeringen dessuten lagt inn en betydelig kompensasjon til bilistene for økt CO2-avgift.

Tabell 1 viser anslåtte fordelingsvirkninger sammenlignet med Prop. 1 LS (2021–2022) etter bruttoinntektsgrupper sammen med kolonner som viser antall skattytere som får uendret og skjerpet skatt. Tabell 2 viser tilsvarende tall sammenlignet med referansesystemet for 2022 (fremskrevne 2021-regler). I enkelte inntektsgrupper oppgis ikke antall skattytere med uendret/skjerpet skatt fordi usikkerheten i resultatene fra modellberegningen blir for stor når de er basert på få observasjoner.

Tabell 1 Anslåtte fordelingsvirkninger av vedtatt budsjettet for 2022. Alle personer 17 år og eldre. Negative tall er skattelettelser. Sammenlignet med Prop. 1 LS (2021–2021)
Bruttoinntekt¹ Antall Gjennom-snittlig skatt i referanse-alternativ-et. Kroner Gjenn-omsnitt-lig endring i skatt. Kroner Herav: Gjenn-omsnitt-lig endring i formues-skatt. Kroner Antall skattytere med om lag uendret skatt (prosentandel i parentes) Antall skattytere med skjerpet skatt (prosentandel i parentes)
0–100 000 kr 374 700 1 100 300 400 329 900 (88,0) 6 700 (1,8)
100 000–200 000 kr 281 200 8 100 1 100 300 103 300 (36,7) 89 000 (31,6)
200 000–250 000 kr 247 600 14 100 900 200 81 600 (33) 64 500 (26,1)
250 000–300 000 kr 303 100 30 400 100 200 14 300 (4,7) 60 700 (20,0)
300 000–350 000 kr 344 600 49 600 -100 200 9 600 (2,8) 61 400 (17,8)
350 000–400 000 kr 328 800 66 800 0 400 9 700 (3,0) 67 300 (20,5)
400 000–450 000 kr 310 800 84 400 -200 400 9 900 (3,2) 64 300 (20,7)
450 000–500 000 kr 311 100 102 100 -400 400 23 300 (7,5) 47 300 (15,2)
500 000–550 000 kr 289 600 118 600 -600 400 19 900 (6,9) 29 600 (10,2)
550 000–600 000 kr 270 300 135 000 -600 500 19 400 (7,2) 26 400 (9,8)
600 000–700 000 kr 437 900 158 700 200 600 30 300 (6,9) 146 500 (33,5)
700 000–800 000 kr 286 600 196 000 2 200 900 3 900 (1,4) 271 400 (94,7)
800 000–1 mill. kr 301 300 254 500 3 500 1 700 2 900 (1,0) 292 400 (97,0)
1 mill.–2 mill. kr 305 700 425 700 10 200 4 800 500 (0,2) 301 400 (98,6)
2 mill.–3 mill. kr 29 200 881 900 41 700 22 300 - 28 700 (98,3)
3 mill. kr og over 19 900 2 313 600 271 500 154 200 - -
I alt 4 442 300 132 200 2 600 1 600 658 400 (14,8) 1 577 200 (35,5)
¹ Bruttoinntekt omfatter lønns-, trygde-, pensjons-, nærings- og kapitalinntekt før skatt og skattefrie ytelser.
Kilder: Finansdepartementet og Statistisk sentralbyrås skattemodell, LOTTE-Skatt.


Tabell 2 Anslåtte fordelingsvirkninger av vedtatt budsjettet for 2022. Alle personer 17 år og eldre. Negative tall er skattelettelser. Sammenlignet med referansesystemet for 2022
Bruttoinntekt¹ Antall Gjennom-snittlig skatt i referanse-alternativ-et. Kroner Gjenn-omsnitt-lig endring i skatt. Kroner Herav: Gjenn-omsnitt-lig endring i formues-skatt. Kroner Antall skattytere med om lag uendret skatt (prosentandel i parentes) Antall skattytere med skjerpet skatt (prosentandel i parentes)
0–100 000 kr 374 600 1 100 300 300 330 100 (88,1) 6 000 (1,6)
100 000–200 000 kr 281 200 9 500 -400 300 96 700 (34,4) 6 700 (2,4)
200 000–250 000 kr 247 500 15 800 -800 200 72 600 (29,3) 6 400 (2,6)
250 000–300 000 kr 303 000 31 600 -1 100 200 10 400 (3,4) 9 500 (3,1)
300 000–350 000 kr 344 700 50 600 -1 100 200 5 700 (1,7) 12 500 (3,6)
350 000–400 000 kr 328 600 67 800 -1 100 300 4 800 (1,5) 15 700 (4,8)
400 000–450 000 kr 310 800 85 400 -1 300 300 4 200 (1,3) 16 400 (5,3)
450 000–500 000 kr 311 000 103 100 -1 500 300 3 300 (1) 18 300 (5,9)
500 000–550 000 kr 289 600 119 600 -1 700 300 2 600 (0,9) 16 600 (5,7)
550 000–600 000 kr 270 400 136 000 -1 800 500 2 000 (0,7) 15 500 (5,7)
600 000–700 000 kr 437 900 159 800 -1 100 600 38 100 (8,7) 60 700 (13,9)
700 000–800 000 kr 286 700 197 100 700 800 101 100 (35,3) 127 100 (44,3)
800 000–1 mill. kr 301 400 255 800 1 800 1 500 86 100 (28,6) 158 000 (52,4)
1 mill.–2 mill. kr 305 700 427 300 8 200 4 300 14 000 (4,6) 273 100 (89,3)
2 mill.–3 mill. kr 29 200 885 300 38 000 20 100 - 28 300 (97,1)
3 mill. kr og over 19 900 2 329 600 255 300 139 200 - 19 500 (98,3)
I alt 4 442 300 133 400 1 300 1 500 771 700 (17,4) 790 300 (17,8)
¹ Bruttoinntekt omfatter lønns-, trygde-, pensjons-, nærings- og kapitalinntekt før skatt og skattefrie ytelser.
Kilder: Finansdepartementet og Statistisk sentralbyrås skattemodell, LOTTE-Skatt.

Beregningene er basert på Statistisk sentralbyrås skattemodell, LOTTE-Skatt. Datagrunnlaget for modellen er et utvalg fra Statistisk sentralbyrås inntektsstatistikk for husholdninger for 2019. Denne statistikken gir informasjon om sammensetningen av inntekt og formue for hele befolkningen. Datagrunnlaget er fremskrevet til 2022. Beregningene kan være usikre blant annet fordi datagrunnlaget ikke omfatter alle skattyterne og er sjablongmessig fremskrevet. Modellen tar heller ikke hensyn til mulige endringer i atferden som følge av endringer i skattereglene.

Spørsmålet på stortinget.no ↗Flere spørsmål fra Helge Orten →

Kilde: Stortingets åpne data (NLOD). Teksten er gjengitt slik den står hos Stortinget.