Hvor mye av de uoppdagede mengdene på 24 milliarder fat oljeekvivalenter er anslagsvis olje og naturgass, hvordan fordeler dette seg på de ulike åpnede områder, og på de ulike områder som i dag ikke er åpnet for petroleumsvirksomhet?

Hvor mye av de uoppdagede mengdene på 24 milliarder fat oljeekvivalenter er anslagsvis olje og naturgass, hvordan fordeler dette seg på de ulike åpnede områder, og på de ulike områder som i dag ikke er åpnet for petroleumsvirksomhet?

Oljedirektoratet sitt estimat for totale påviste og ikke påviste petroleumsressurser på norsk kontinentalsokkel er om lag 15,8 milliarder standard kubikkmeter (Sm³) oljeekvivalenter. Det tilsvarer like i underkant av 100 milliarder fat. Like over halvparten av ressursene som gjenstår er allerede funnet. Det betyr at det gjenstår 3,8 milliarder Sm³, eller nærmere 24 milliarder fat, olje og gass som ennå ikke er funnet, men som man antar finnes i mengder som kan utvinnes.
Gass er viktig for energimiksen i verden. EU kommisjonen tar til ordet for at naturgass klassifiseres som grønn i EUs taksonomi. Ved bruk av gass til fremstilling av for eksempel Hydrogen og Ammoniakk der man tar i bruk CCS får man i praksis produsert energi med svært lave utslipp av klimagasser.

Oljedirektoratet utarbeider estimat for uoppdagede ressurser annethvert år. Oljedirektoratets "Ressursrapport 2020 – Leting" inneholder blant annet en status for ressurssituasjonen på norsk kontinentalsokkel.

Det er stor usikkerhet knyttet til estimatene både for totale utvinnbare ressurser på norsk kontinentalsokkel og til fordelingen av disse på olje og gass og geografisk beliggenhet. Usikkerheten er særlig stor for områder som ikke er åpnet for petroleumsvirksomhet der en har særlig lite informasjon. En avklaring av ressursgrunnlaget i et område kan kun skje gjennom åpning og gjennomføring av leteboring.

Historien har vist at det alltid vil være overraskelser innenfor leting, noe som er vanskelig å ta hensyn til i estimering av uoppdagede ressurser. Dette gjelder særlig for områder hvor det er lite kunnskap om undergrunnen, såkalt umodne områder, hvor oppsidepotensialet er stort. Funnet av Sverdrup-feltet i Nordsjøen i 2010 viser at det kan være begrensninger i både kunnskap og forståelse også av modne områder. Dette innebærer at oppsiden også kan være større enn beregnet øvre grense i usikkerhetsspennet.

Oljedirektoratet har estimert forventede uoppdagede, utvinnbare ressurser til i overkant av 3,8 mrd. Sm3 oljeekvivalenter (o.e.). Av dette er det anslått at væske og gass utgjør henholdsvis om lag 54 og 46 pst. Tabellen under gir oversikt over anslaget for forventede uoppdagede, utvinnbare ressurser på de ulike geografiske delene av norsk kontinentalsokkel.

Forventning
(mrd. Sm3 o.e.) Andel
(pst)
Nordsjøen 0,67 17
Norskehavet 0,67 17
Barentshavet sør 1,13 29
Barentshavet nord 1,37 36

Totalt
~3,83
~100

Usikkerhetsspennet rundt forventningsverdien for de uoppdagede ressursene på 3,8 mrd. Sm3 o.e. er av Oljedirektoratet estimert til om lag 2-6 mrd. Sm3 o.e. Anslåtte ressurser i områder som ikke er åpnet ventes hovedsakelig å ligge i Barentshavet nord, men også dels i Norskehavet (det nordøstlige Norskehavet og områdene ved Jan Mayen). Disse anslagene er basert på ressursregnskapet per 31.12.2020. Oljedirektoratet planlegger å offentliggjøre oppdatert ressursregnskap i løpet av februar 2022.

I forbindelse med presentasjonen av Sokkelåret 2021 13. januar 2022 viste Oljedirektoratet oppdatert fordeling av uoppdagede ressurser i uåpnede og åpnede områder, hhv. 44 og 56 pst.