Skriftlig spørsmål nr. 793 · 2021-2022
I Hurdalsplattformen skriver regjeringen at den vil «Sikre at barnets beste er et grunnleggende hensyn i behandlingen av asylsaker som berører barn.» og «Gjennomgå praksis når det gjelder vurderinger …
Grete Wold (SV) stilte spørsmålet til justis- og beredskapsministeren, Emilie Mehl, 4. januar 2022. Svaret kom 10. januar 2022.
- Fra
- Grete Wold (SV)
- Til
- Justis- og beredskapsministeren · Emilie Mehl
- Datert
- 4. januar 2022
- Besvart
- 10. januar 2022
Spørsmål
I Hurdalsplattformen skriver regjeringen at den vil «Sikre at barnets beste er et grunnleggende hensyn i behandlingen av asylsaker som berører barn.» og «Gjennomgå praksis når det gjelder vurderinger av barnets beste for å sikre at det gjøres konkrete og individuelle vurderinger i hver enkelt sak.»
Hva er status på dette arbeidet, og vil statsråden sørge for en rask avklaring på fremdriften tanke på de barna som nå står i fare for å miste omsorgspersoner i utvisningssaker?
Begrunnelse
Barn på flukt, og barn som opplever usikkerhet sammen med sin familie har en særlig vanskelig oppvekst. Barn som er født i Norge, eller har bodd store deler av livet sitt her står i fare for å miste sine omsorgspersoner. Saker i media denne julen slik som Sabrin Mohammed Ali og Genet Gemedo Henense understreker behovet for å få en ny politikk på dette området, slik som regjeringen indikerer. Men for de barna det gjelder så er oppveksten nå, og behovet for avklaringer og ivaretakelse haster. Det at regjeringen ønsker å jobbe med dette sier ikke så mye om hvordan man ønsker denne poltikken skal være, eller hvordan man i ulike situasjoner ønsker en oppmykning, det er derfor ønskelig med en avklaring både på fremdrift, og hva regjeringen mener dette arbeidet skal innebære.
Svar
Justis- og beredskapsministeren Emilie Mehl, 10. januar 2022
Jeg viser til tidligere svar fra meg av 24. november 2021 på et tilsvarende spørsmål fra representanten, den gang med henvisning til en asylsøkerfamilie i Tønsberg.
Jeg orienterte da om at regjeringen vil sikre at barnets beste er et grunnleggende hensyn i behandlingen av asylsaker som berører barn, og at praksis vil bli gjennomgått for å sikre at det gjøres konkrete og individuelle vurderinger av hensynet til barnets beste i hver enkelt sak.
Status for dette arbeidet er fortsatt at oppfølging av disse punktene i plattformen har høy prioritet og er under vurdering i departementet.
Generelt viser jeg til at barnets beste etter barnekonvensjonen skal være et grunnleggende hensyn ved alle handlinger som berører barn. Dette gjelder også i utvisningssaker, og det er uttrykkelig fastslått i utlendingsloven. Selv om barnekonvensjonen fastslår at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn, kan andre hensyn få avgjørende betydning i den enkelte sak. Formuleringen «et» grunnleggende hensyn innebærer at andre hensyn kan tillegges vekt. Det sentrale er å sikre forsvarlige og samvittighetsfulle avveininger av hensynet til barnets beste mot andre motstridende hensyn som gjør seg gjeldende i utvisningssaker. Dette vil typisk være innvandringsregulerende og allmennpreventive hensyn.
Utvisningssaker som berører barn vil i en del tilfeller være svært krevende saker, og det vil variere fra sak til sak hvor tungtveiende hensyn som gjør seg gjeldende i den ene eller den andre retning. For å få et solid grunnlag for faglige og politiske drøftinger om nettopp dette temaet, fant den forrige regjeringen behov for å gjennomgå praksis i saker om utvisning som berører barn. Det ble derfor nedsatt en ekstern arbeidsgruppe som skal levere en rapport i løpet av januar i år med sine vurderinger og anbefalinger. Det ble i 2021 også igangsatt et forskningsoppdrag etter bestilling fra Utlendingsdirektoratet for å klarlegge om det er grunn til endringer i regelverk og praksis om høring av barn når de blir berørt i utvisningssaker. Denne rapporten er planlagt ferdigstilt sommeren 2022. Når rapportmaterialet fra disse utredningene foreligger, vil departementet vurdere om det er grunnlag for eventuelle tiltak.
Spørsmålet på stortinget.no ↗Flere spørsmål fra Grete Wold →
Kilde: Stortingets åpne data (NLOD). Teksten er gjengitt slik den står hos Stortinget.