Statssekretær Lars Vangen (Sp) sier til Aftenposten i en sak fra 30. desember 2021, om at skatter og avgifter ikke har blitt økt mer på 20 år, at "Alle som tjener under 750 000 kroner vil få mindre skatt til neste år". Medfører dette riktighet?

Statssekretær Lars Vangen (Sp) sier til Aftenposten i en sak fra 30. desember 2021, om at skatter og avgifter ikke har blitt økt mer på 20 år, at "Alle som tjener under 750 000 kroner vil få mindre skatt til neste år". Medfører dette riktighet?

Jeg viser til brev fra 3. januar 2022 fra Stortingets president vedlagt spørsmål fra stortingsrepresentant Sivert Bjørnstad:

«Statssekretær Lars Vangen (Sp) sier til Aftenposten i en sak fra 30. desember 2021, om at skatter og avgifter ikke har blitt økt mer på 20 år, at "Alle som tjener under 750 000 kroner vil få mindre skatt til neste år". Medfører dette riktighet?»

Tabell 1 nedenfor viser anslåtte fordelingsvirkninger av endringer i personbeskatningen i vedtatt budsjett for 2022. Det er et faktum at skattyterne som tilhører inntektsgrupper med mindre enn 750 000 kroner i bruttoinntekt, får lettelser i inntektsskatten i gjennomsnitt. Inntektsgruppene med mer enn 750 000 kroner i inntekt får skjerpelser i gjennomsnitt. De aller fleste i Norge får mindre skatt i 2022 enn i 2021 med regjeringens vedtatte budsjett. Om lag 82 pst. av skattyterne får lavere eller uendret samlet skatt. Innenfor den enkelte inntektsgruppen kan det selvfølgelig være enkelte skattytere som får lettelser og skattytere som får skjerpelser. Inntektsskatten for den enkelte avhenger av nivået på bruttoinntekten og størrelsen på ulike fradrag som skattyter måtte ha. Det kan for eksempel være reisefradraget, fagforeningsfradraget, sjømannsfradraget, fiskerfradraget, jordbruksfradraget eller Finnmarksfradraget, som alle økes fra 2022. Noen fradrag reduseres, blant annet de maksimale fradragene for gaver til frivillige organisasjoner og individuell sparing til pensjon.


Tabell 1 Anslåtte fordelingsvirkninger av endringene i personbeskatningen i vedtatt budsjett for 2022. Alle personer 17 år og eldre. Sammenlignet med referansesystemet for 2022
Bruttoinntekt¹ Antall Gjennom-snittlig skatt i referanse-alternativet. Kroner Gjennom-snittlig skatt i referanse-alternativet. Prosent Gjennom-snittlig endring i skatt. Kroner Endring i pst. av brutto-inntekten. Prosent Herav: Gjennom-snittlig endring i formues-skatt. Kroner
0–100 000 kr 374 600 1 100 3,2 3002 0,7 300
100 000–200 000 kr 281 200 9 500 6,2 -400 -0,3 300
200 000–250 000 kr 247 500 15 800 7,0 -800 -0,3 200
250 000–300 000 kr 303 000 31 600 11,5 -1 100 -0,4 200
300 000–350 000 kr 344 700 50 600 15,6 -1 100 -0,3 200
350 000–400 000 kr 328 600 67 800 18,1 -1 100 -0,3 300
400 000–450 000 kr 310 800 85 400 20,1 -1 300 -0,3 300
450 000–500 000 kr 311 000 103 100 21,7 -1 500 -0,3 300
500 000–600 000 kr 560 000 127 500 23,2 -1 800 -0,3 400
600 000–750 000 kr 598 400 167 400 25,1 -700 -0,1 600
750 000–1 000 000 kr 427 700 241 900 28,3 1 500 0,2 1 300
1 000 000–2 000 000 kr 305 700 427 300 33,1 8 200 0,6 4 300
2 000 000–3 000 000 kr 29 200 885 300 37,2 38 000 1,6 20 100
3 000 000 kr og over 19 900 2 329 600 37,9 255 300 4,2 139 200
I alt 4 442 300 133 400 25,0 1 300 0,2 1 500
¹ Bruttoinntekt omfatter lønns-, trygde-, pensjons-, nærings- og kapitalinntekt før skatt og skattefrie ytelser.
2 Beløpet består av en mindre lettelse i inntektsskatten og en skjerpelse i formuesskatten.
Kilder: Finansdepartementet og Statistisk sentralbyrås skattemodell, LOTTE-Skatt.

Beregningene er basert på Statistisk sentralbyrås skattemodell, LOTTE-Skatt. Datagrunnlaget for modellen er et utvalg fra Statistisk sentralbyrås inntektsstatistikk for husholdninger for 2019. Denne statistikken gir informasjon om sammensetningen av inntekt og formue for hele befolkningen. Datagrunnlaget er fremskrevet til 2022. Beregningene kan være usikre blant annet fordi datagrunnlaget ikke omfatter alle skattyterne og er sjablongmessig fremskrevet. Modellen tar heller ikke hensyn til mulige endringer i atferden som følge av endringer i skattereglene.