Hopp til innhold
Fredag 13. november 2026Verv, interesser og penger rundt politikerne


← Spørsmål til regjeringen

Skriftlig spørsmål nr. 768 · 2021-2022

22. des. kunne vi på NRK lese om bønder og næringsliv i Ryfylke som står på venteliste for strøm. Lyse sier de må vente i 5 år. Fortsatt går eks 35 % av tomatproduksjonen hos enkelte tomatgartnere på …

Roy Steffensen (FrP) stilte spørsmålet til finansministeren, Trygve Slagsvold Vedum, 23. desember 2021. Svaret kom 7. januar 2022.

Til
Finansministeren · Trygve Slagsvold Vedum
Datert
23. desember 2021
Besvart
7. januar 2022

Spørsmål

22. des. kunne vi på NRK lese om bønder og næringsliv i Ryfylke som står på venteliste for strøm. Lyse sier de må vente i 5 år. Fortsatt går eks 35 % av tomatproduksjonen hos enkelte tomatgartnere på gass, men de vil bli 100 % fornybar. Regjeringen økte CO2-avgiften mye, og tok bort fritak for veksthusnæringen. Videre vil den øke avgiften mye i årene mot 2030. Dette er Frp i mot. Nå ser vi at det vil ramme bønder og næringsliv i Ryfylke hardt.
Vil statsråden vurdere fortsatt fritak for veksthusnæringen?

Svar

Finansministeren Trygve Slagsvold Vedum, 7. januar 2022

Denne regjeringen ønsker å støtte opp om og legge til rette for norsk landbruk og matproduksjon, som veksthusnæringen er en viktig del av.
Solberg-regjeringen foreslo i sitt budsjett å fjerne avgiftsfritaket for veksthusnæringen. Denne regjeringen modererte forslaget i sitt forslag til tilleggsnummer.
All annen bruk av fossilt drivstoff i landbruket er allerede omfattet av klimaavgifter og ilegges den generelle satsen på 766 kroner per tonn CO2 i 2022. Solberg-regjeringen foreslo å innføre avgiften med en sats på 20 pst. av det generelle nivået. For å gi veksthusnæringen tid til å tilpasse seg avgiften og for å ta hensyn til de høye strømprisene vi trolig vil få gjennom vinteren 2022, foreslo denne regjeringen å innføre avgiften med en lavere sats på 10 pst. av det generelle nivået. Veksthusnæringen vil dermed kun betale om lag 75 kroner per tonn CO2 i 2022. Avgiften anslås med dette å gi et proveny på 3 mill. kroner, og de økonomiske konsekvensene for næringen i 2022 vil dermed være svært begrensede. Avgiften vil videre inngå i kostnadskalkylen som ligger til grunn for jordbruksoppgjøret og over tid bli kompensert. Regjeringen har varslet at avgiften gradvis vil trappes opp til det generelle nivået i 2026, og vil komme tilbake til saken i budsjettet for 2023.
For øvrig har regjeringen varslet innføring av en midlertidig tilskuddsordning for veksthusnæringen knyttet til de høye strømprisene. Tilskuddet under denne midlertidige ordningen er anslått å utgjøre om lag 170 mill. kroner.

Spørsmålet på stortinget.no ↗Flere spørsmål fra Roy Steffensen →

Kilde: Stortingets åpne data (NLOD). Teksten er gjengitt slik den står hos Stortinget.