Hopp til innhold
Fredag 13. november 2026Verv, interesser og penger rundt politikerne


← Spørsmål til regjeringen

Skriftlig spørsmål nr. 758 · 2021-2022

Mener statsråden at det er akseptabelt at politiske ytringer i et demokratisk ordskifte brukes som del av et beslutningsgrunnlag for bruk av tvang mot en enkeltperson?

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) stilte spørsmålet til helse- og omsorgsministeren, Ingvild Kjerkol, 21. desember 2021. Svaret kom 4. januar 2022.

Til
Helse- og omsorgsministeren · Ingvild Kjerkol
Datert
21. desember 2021
Besvart
4. januar 2022

Spørsmål

Mener statsråden at det er akseptabelt at politiske ytringer i et demokratisk ordskifte brukes som del av et beslutningsgrunnlag for bruk av tvang mot en enkeltperson?

Begrunnelse

Mandag denne uken ble det fattet midlertidig vedtak mot en kvinne i Trondheim om plassering og tilbakehold i institusjon uten eget samtykke, jf. Hol. § 10-3. Kvinnen er gravid i femte - sjette uke. Representanter fra kommunen, politiet og ambulansepersonell møtte opp på døren hennes for å ta henne med for å utføre rustest.
Under sakens bakgrunn nevnes det; “[...][kvinnen] har i mange år vært profilert i aviser og sosiale medier om legalisering av rusmidler og prostitusjon.” “[...] cannabis, fleinsopp og syre. Noe som [kvinnen] har uttrykt en positiv og liberal holdning til i Adresseavisen og i sosiale medier.”
Bestemmelsen i Helse- og omsorgstjenesteloven er viktig for å sikre beskyttelse av skade på foster under svangerskap. Likevel skal det offentlige være svært varsomme med å legge vekt på politiske ytringer i en slik sannsynlighetsvurdering som bestemmelsen legger opp til.
Kvinnens rett til å ytre slike meninger er også beskyttet av grl. § 100 og EMK art. 10, og bør ikke begrenses av frykten for sanksjoner. Dette fordrer at det sikres en særlig beskyttelse mot ethvert inngrep fra statens myndigheter.

Svar

Helse- og omsorgsministeren Ingvild Kjerkol, 4. januar 2022

Gravide rusmiddelavhengige kan tas inn og holdes tilbake i institusjon uten eget samtykke dersom misbruket av rusmidler er av en slik art at det er overveiende sannsynlig at barnet vil bli født med skade, og det ikke er tilstrekkelig med hjelpetiltak. Når interessene bestemmelsen skal ivareta tilsier at vedtaket må gjennomføres straks, kan kommunen treffe et midlertidig vedtak. Forslag om endelig vedtak skal sendes fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker innen to uker.
For å treffe vedtak om tilbakehold av gravide rusmiddelavhengige uten eget samtykke, må kommunen ha klare holdepunkter for at kvinnen er gravid, at hun faktisk bruker rusmidler og at bruken er av en slik art at det er overveiende sannsynlig at barnet vil bli født med skade.
Frivillige hjelpetiltak skal vurderes før det eventuelt treffes tvangsvedtak. Rusmiddeltesting utenfor institusjon krever samtykke fra den som skal testes.
Jeg kjenner ikke den konkrete saken, og kan derfor ikke kommentere den. Men på generelt grunnlag vil jeg understreke at holdninger til spørsmålet om legalisering av rusmidler ikke er relevante i vurderingen av om lovens vilkår er oppfylt. Politiske ytringer i et demokratisk ordskifte kan dermed ikke brukes som del av beslutningsgrunnlaget for bruk av tvang.
Jeg er således helt enig med representanten i at politiske ytringer ikke skal kunne utløse bruk av tvang.

Spørsmålet på stortinget.no ↗Flere spørsmål fra Ingvild Wetrhus Thorsvik →

Kilde: Stortingets åpne data (NLOD). Teksten er gjengitt slik den står hos Stortinget.