Kan utenriksministeren avklare hva Norges syn er på no-first-use eller sole-purpose policy, og mener regjeringen på generelt grunnlag at en slik atomvåpenpolitikk er riktig?

Kan utenriksministeren avklare hva Norges syn er på no-first-use eller sole-purpose policy, og mener regjeringen på generelt grunnlag at en slik atomvåpenpolitikk er riktig?

Utenriksministeren skriver 30. november i sitt svar på spørsmål fra Bjørnar Moxnes at Norges posisjon når det gjelder bruk av atomvåpen er kjent og ligger fast. Sprikende signaler fra forskjellige regjeringer de siste årene gjør imidlertid dette uklart. Norge har sluttet opp om Natos strategiske konsept av 2010 som åpner for førstebruk av atomvåpen på Norges vegne, men har også uttrykt at bruk av atomvåpen “vil være ulovlig under humanitærretten” (2011) og at atomvåpen aldri må brukes igjen “under noen omstendigheter” (2015).

Regjeringen stiller seg bak gjeldende kjernevåpenpolitikk i NATO, og vektlegger betydningen av samhold i alliansen rundt disse spørsmålene.
Norge støtter tiltak som reduserer kjernevåpnenes betydning i forsvarsdoktriner, samt tiltak som reduserer risikoen for bruk av kjernevåpen og kan bidra til kjernefysisk nedrustning. Norge har vært tydelig i utadrettet kommunikasjon om dette. Ulike konsepter for «sole-purpose» og «no-first-use» er del av slike overveielser. Erklæringspolitikken må veies opp mot hva som er best egnet for å oppnå høyest mulig sikkerhet på lavest mulig rustningsnivå.
Kjernefysisk nedrustning kan kun oppnås gjennom forhandlinger som leder til balanserte, gjensidige, irreversible og verifiserbare kutt. Dette er komplekse prosesser som involverer flere parter, og det er ikke nødvendigvis gitt hvilken erklæringspolitikk som er best egnet til å skape framgang.