Er det slik at regjeringen gjennom disposisjonene til Forskningsrådet kutter i bevilgningene til Nysgjerrigper-programmet for 2022, og vil statsråden gjøre noe for å unngå at Nysgjerrigper legges ned?

Er det slik at regjeringen gjennom disposisjonene til Forskningsrådet kutter i bevilgningene til Nysgjerrigper-programmet for 2022, og vil statsråden gjøre noe for å unngå at Nysgjerrigper legges ned?

I en verden som i stadig større grad preges av alternative fakta og motstand mot vitenskapelige metoder, må vi ikke ta fra barn muligheten til å være en nysgjerrige og forske.
Norge er i en særstilling internasjonalt ved å ha hatt en forskerkonkurranse for barnetrinnselever over lang tid. Satsingen kalles Nysgjerrigper. Konkurransen har foregått siden 1990, på tvers av fag, organisert av Forskningsrådet.
Forskningsrådet har nylig gått ut med melding til de som arbeider med ordningen om at forskningskonkurransen Nysgjerrigper er avlyst våren 2022. Rådet slår fast at Nysgjerrigper ikke lenger vil bli tilbudt en forskningskonkurranse for barn. Sterke faglige og pedagogiske ressurser har uttrykt uro for Forskningsrådet sitt kutt i Nysgjerrigper og med det forskningssatsningen rettet inn mot barn og unge i skolen.
For oss er det viktig at elever skal mulighet til å forske i skolen og at de skal ha reell mulighet til å utforske problemstillinger de selv har laget. Det kan også være motiverende at denne konkurransen blir løftet opp ut over deres eget klasserom og opp på nasjonalt nivå og at de kan få svar på spørsmål og tilbakemelding ifra ekte forskere. De nye læreplanene oppfordrer også til slik forskning og fordypning i fag i skolen. Mer enn noen sinne er det slik representanten ser det viktig å kunne forholde seg kritisk og reflektert til verden. Derfor er det merkelig om vi skulle fjerne en av de gode verktøyene vi har for å bygge opp kritisk sans og refleksjon i skolen. Kutt i det eneste systematiske nasjonale tilbudet for barn som vil forske i skolen strider både mot behovene i tiden samt den nye læreplanen.

Jeg er enig med representanten om betydningen av å legge til rette for barns vitenskapelige utvikling. Nysgjerrigper er en sentral del av Kunnskapsdepartementets satsing på dette. Kunnskap om vitenskapelig metode og kritisk tenkning blir stadig viktigere og skolen er en viktig arena for utvikling av disse ferdighetene. Nysgjerrigper skal bidra til at elever i grunnskolen kan lære om forskning og prøve å forske selv. De tilbyr også flere læringsressurser til lærere som de kan bruke i undervisningen.
Det er Kunnskapsdepartementet som finansierer Nysgjerrigper over sin bevilgning til Norges Forskningsråd. Det er ikke kuttet i departementets bevilgning til Nysgjerrigper verken i 2021 eller 2022.
Fra 1. januar 2022 vil Forskningsrådet imidlertid gjøre flere endringer i Nysgjerrigper. Konkurransen avsluttes og de vil heller ikke lenger gi ut Nysgjerrigper-bladet. Bakgrunnen er at mindre enn én prosent av norske skolebarn deltar årlig i Nysgjerrigper-konkurransen og lærerne har gitt tilbakemelding om at konkurransen er for ressurskrevende å delta på. Isteden har lærerne ønsket at Forskningsrådet skal tilby flere digitale ressurser og flere kurs til skolene slik at de får støtte til å levere på ny læreplan.
Som et svar på denne tilbakemeldingen har Forskningsrådet gått inn for å vri om på det digitale tilbudet i Nysgjerrigper og utvikle flere undervisningsopplegg og kurs for opplæring i vitenskapelig metode. Tilbudet utvides samtidig til hele grunnskolen, fra 1. til 10. trinn. Målet er at enda flere lærere og elever får nytte av Nysgjerrigper i årene som kommer.
Nysgjerrigper-bladet erstattes ikke. Isteden oppfordres skolene til å bruke ung.forskning.no. Forskning.no er en nettavis for norske og internasjonale forskningsnyheter og har et betydelig tilbud til barn og unge gjennom ung.forskning.no. Forskning.no er uavhengig, og er finansiert gjennom medlemskap av 80 norske forskningsinstitusjoner. Det er de ansatte på disse forskningsinstitusjonene som i stor grad bidrar med artikler og innlegg om egen forskning. Det er dermed en viktig del av formidlingsoppdraget til forskningsmiljøene og finansieres gjennom offentlige bevilgninger til disse institusjonene.