Kan statsråden redegjøre for hvilken miks i ny kraftproduksjon som regjeringen ser på som mest fordelaktig for Norge å få til, samt hvilken ambisjon om økt volum samlet sett statsråden mener det er riktig at Norge skal ha?

Kan statsråden redegjøre for hvilken miks i ny kraftproduksjon som regjeringen ser på som mest fordelaktig for Norge å få til, samt hvilken ambisjon om økt volum samlet sett statsråden mener det er riktig at Norge skal ha?

I Hurdalsplattformen skriver regjeringen at den vil lage en samlet plan for norsk vannkraft, vindkraft, solkraft og andre energi- og infrastrukturutbygginger som krever konsesjon. Samtidig har regjeringen ambisjoner om å elektrifisere norsk sokkel ytterligere med kraft fra land, og peker selv på at dette vil være urealistisk å oppnå med havvind før mot slutten av 2020-tallet.

I dag består den norske kraftproduksjonen hovedsakelig av vannkraft og vindkraft. Samlet utgjør normalårsproduksjonen for disse teknologiene i overkant av 151 TWh per år. Vannkraft står for om lag 91 pst. av normalårsproduksjonen, mens vindkraft står for om lag 9 pst. I tillegg finnes det noe solkraft og noe termisk kraftproduksjon. Samlet termisk kapasitet i Norge er i dag 681 MW.
Det er fortsatt mulig å øke vannkraftproduksjonen i Norge i årene fremover, selv om potensialet er begrenset. NVE anslo i 2020 at potensialet for ny vannkraft er på 23 TWh. For vind- og solkraft er potensialet større.
Regjeringen vil sette ned en energikommisjon for å kartlegge energibehovene og foreslå økt energiproduksjon. Regjeringen ønsker å øke norsk vannkraftproduksjon og legge til rette for en ambisiøs satsting på havvind. Regjeringen vil også legge til rette for vindkraft på land på steder det er gode vindforhold og lokal aksept, samtidig som naturverdiene skal ivaretas.