Har finansministeren endret mening om Solberg-regjeringens avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform, og ser statsråden nå hensikten med faste, forutsigbare og flate kutt i statlig finansierte …

Har finansministeren endret mening om Solberg-regjeringens avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform, og ser statsråden nå hensikten med faste, forutsigbare og flate kutt i statlig finansierte virksomheter for å effektivisere offentlig sektor og samtidig skape økt økonomisk handlingsrom på statsbudsjettet?

I budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti foreslås det å kutte i budsjettene til en rekke statlige virksomheter og etater. Dette begrunnes med endrede jobbreisevaner, og kuttet utgjør totalt 104 millioner kroner for 2022. I tillegg videreføres avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE-reformen) som ble innført av regjeringen Solberg i 2015. Reformen gir et fast, forutsigbart effektiviseringskrav, og innsparingene gir økonomisk handlingsrom til å satse på mer målrettede tiltak som for eksempel sykehus, skole, forsvar og samferdsel. Samlet har reformen redusert utgiftene med rundt 15 mrd. kroner siden innføringen. Regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti har til enhver tid vært sterke kritikere av reformen. Nå videreføres den i tillegg til at budsjettenigheten mellom Ap, Sp og SV introduserer et nytt flatt kutt i alle offentlige virksomheter som i praksis tilsvarer et ekstra ABE-kutt.

I budsjettforslaget fra Solberg-regjeringen (Gul bok 2022) er budsjettrammene for statlige virksomheter i 2022 fastsatt etter et uttrekk på 0,5 pst. på driftspostene, omtalt som «Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen» (ABE). Rammer for statlig drift og uttak av effektiviseringsgevinster bør være forutsigbare for virksomhetene, og initieres tidlig i budsjettprosessen. De statlige virksomhetene har i sin interne planlegging for 2022 lagt til grunn driftsbudsjetter fastsatt etter et uttrekk på 0,5 pst.
Det ville være vanskelig og ressurskrevende å identifisere og tilbakeføre budsjettkutt på de aktuelle postene i statsbudsjettet som er direkte knyttet til ABE-reformen på alle departementsområdene seint i budsjettprosessen. Departementene kan for eksempel ha omfordelt opprinnelige ABE-uttrekk mellom sine driftsposter. Regjeringen har hatt kort tid til rådighet i arbeidet med Prop. 1 S Tillegg 1 (2021-2022).
Regjeringen foreslo et målrettet budsjettkutt på bruk av konsulenttjenester i Prop. 1 S Tillegg 1 (2021-2022) på 40 mill. kroner. I budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti ble det foreslått enkelte andre målrettede budsjettkutt som bidro til å finansiere endrede prioriteringer i budsjettet. Det er ikke uvanlig i slike forhandlinger. Det ble blant annet enighet om et målrettet budsjettkutt grunnet endrede jobbreisevaner som netto utgjør 104 mill. kroner, og det målrettede kuttet på konsulenttjenester ble økt med 20 mill. kroner.
Regjeringen vil vurdere hvordan ABE-ordningen kan erstattes med målrettede prosesser og effektivitetsmål i tråd med Hurdalplattformen i arbeidet med statsbudsjettet for 2023.