Hvordan har prisutviklingen for persontransport på jernbanen vært som følge av jernbanereformen fra 2014, sammenliknet med prisnivået i årene før?

Hvordan har prisutviklingen for persontransport på jernbanen vært som følge av jernbanereformen fra 2014, sammenliknet med prisnivået i årene før?

Det er anslått at jernbanereformen vil realisere en netto gevinst på om lag 12,4 mrd. 2022-kr i perioden 2014 til 2028. Gevinstene er knyttet til konkurranseutsetting av persontogtrafikken, reduserte kostnader til forvaltning, drift og vedlikehold i jernbanesektoren og bedre eiendomsforvaltning i Bane NOR. Togtilbudet har i samme periode blitt bedre med blant annet flere togavganger.
Effektene av jernbanereformen er på flere områder mulig å måle i dag, etter at den har fungert i flere år. Herunder effekten på prisutviklingen som helhet og fordelt på de ulike billettklassene.

For å inkludere samlede gevinster (innsparinger minus kostnader) ved jernbanereformen benyttes 2014 som oppstartsår slik at alle kostnader ved reformarbeidet blir inkludert. Ny togoperatør begynte imidlertid ikke å drifte trafikkpakke 1 Sør før i desember 2019.
Det er ikke store endringer i prisnivået på billetter som følge av jernbanereformen. Jernbanedirektoratets direktetildelte og konkurranseutsatte trafikkavtaler om offentlig kjøpt persontogtrafikk inneholder, med enkelte unntak, de samme prisbestemmelsene. Disse er i hovedsak de samme som i de direktetildelte trafikkavtale med NSB i årene 2012 til 2017, og innebærer at både nivået på ordinære priser (takster) og adgangen til årlig prisøkning er regulert.
Prisbestemmelsene omfatter:

• Ordinære takster for enkeltbilletter og 30-dagers periodebilletter, det vil si maksimal pris for refunderbare billetter uten økt service- eller komfortnivå.
• Takster med sosiale rabatter for barn, honnør og studenter.
• I tillegg skal togselskapene inngå avtale med Forsvaret om egne priser for vernepliktige.
• Takstsamarbeidsavtaler med fylkeskommuner og regionale kollektivselskaper.

Togselskapene kan i dag, som tidligere, tilby dyrere billetter med "tilleggsprodukter", som typisk gir høyere service/ komfortnivå om bord og soveplass. Trafikkavtalene regulerer det maksimale antallet slike billetter, både over døgnet og per avgang. Hvordan prisutviklingen over tid har vært på disse billettene, er vanskelig å svare på fordi tilleggsproduktene varierer.
Utover dette står togselskapene fritt til å tilby billigere billetter enn til ordinære priser. Jernbanedirektoratet regulerer hverken at selskapene må selge slike billetter, eller hvor stor andel av billettene som skal tilbys til rabatterte priser. Det er imidlertid i dag ikke mulig å kjøpe miniprisbilletter på tvers av togselskapene. Det er i utgangspunktet ikke noe i trafikkavtalene som er til hinder for at selskapene skal kunne legge til rette for dette. Dette innebærer at enkelte kunder som tidligere for eksempel reiste over to strekninger på én og samme miniprisbillett nå vil måtte betale en høyere pris.