Det er en krevende situasjon – det begynner snart å bli på tredje året – for norske sykehus. Det er et enormt press på den totale kapasiteten. Befolkningen trenger trygghet for å oppsøke …

Det er en krevende situasjon – det begynner snart å bli på tredje året – for norske sykehus. Det er et enormt press på den totale kapasiteten. Befolkningen trenger trygghet for å oppsøke helsetjenesten. Vi ser at flere lar være å søke hjelp, og det er viktig at de faktisk gjør det, for da kan vi gjøre mer for dem. Akutte lidelser oppstår fortsatt, ulykker har vi fortsatt, og det krever intensivkapasitet. Når vi ser at presset øker dag for dag, er jeg også takknemlig for de anmodningene og beslutningene som ble tatt i går, om f.eks. å bruke munnbind og holde avstand. Lederen for intensivsykepleierne i Bærum sa at hvis folk holder dette, er det et av de viktigste tiltakene vi kan gjøre. Jeg synes regjeringen ventet ganske lenge med å komme med de rådene. Helseministeren svarte at det var en forholdsmessig stor inngripen, og derfor ventet de med det.

Mitt spørsmål er: Vi er opptatt av å få alle gode tiltak som kan styrke kapasiteten, og det er langsiktige tiltak. Det å få utdannet nok folk, det å få intensivplasser er langsiktige tiltak. Men jeg er opptatt av at sykehus i Oslo i går meldte at de vil skjære ned på den kirurgiske kapasiteten, fordi de trenger intensivplasser. Hva tenker statsministeren å gjøre for å sikre kapasiteten framover, på kort sikt, ikke bare på grunn av smitte, men på grunn av andre sykdommer, der en nå lar være å ta i bruk den kapasiteten som vi egentlig trenger?