Skriftlig spørsmål nr. 607 · 2021-2022
Kan statsråden fremskaffe virkningstabeller for skatte- og avgiftsendringer, inkludert formuesskatt, på ulike inntektsintervaller som følge av budsjettenigheten med SV sammenlignet med situasjonen for 2021 samt regjeringens eget forslag til skatte- og avgiftsopplegg?
Hans Andreas Limi (FrP) stilte spørsmålet til finansministeren, Trygve Slagsvold Vedum, 7. desember 2021. Svaret kom 16. desember 2021.
- Fra
- Hans Andreas Limi (FrP)
- Til
- Finansministeren · Trygve Slagsvold Vedum
- Datert
- 7. desember 2021
- Besvart
- 16. desember 2021
Spørsmål
Kan statsråden fremskaffe virkningstabeller for skatte- og avgiftsendringer, inkludert formuesskatt, på ulike inntektsintervaller som følge av budsjettenigheten med SV sammenlignet med situasjonen for 2021 samt regjeringens eget forslag til skatte- og avgiftsopplegg?
Svar
Finansministeren Trygve Slagsvold Vedum, 16. desember 2021
Inntektsulikheten og formuesulikheten i Norge har økt. Regjeringen mener at de med høy inntekt og formue kan bidra mer til fellesskapet. Regjeringen vil redusere inntektsskatten for de med inntekt under 750 000 kroner og øke skatten for andre. Regjeringen la i tråd med dette frem et omfordelende skatteopplegg i Prop. 1 LS Tillegg 1. Det har blitt enda mer omfordelende gjennom budsjettavtalen som Arbeiderpartiet og Senterpartiet har inngått med Sosialistisk Venstreparti.
Tabell 1 viser anslåtte fordelingsvirkninger av skatteopplegget med budsjettavtalen sammenlignet med 2021-regler fremført til 2022 (referansen for 2022). I tabell 2 vises fordelingsvirkningene sammenlignet med regjeringens skatteforslag i Prop. 1 LS Tillegg 1 (2021–2022).
Tabell 1 Anslåtte fordelingsvirkninger av endringer i personbeskatningen. Alle personer 17 år og eldre. Negative tall er skattelettelser. Budsjettavtalen med Sosialistisk Venstreparti sammenlignet med referansesystemet for 2022
Bruttoinntekt¹ Antall Gjennom-snittlig skatt i referanse-alternativet. Kroner Gjennom-snittlig skatt i referanse-alternativet. Prosent Gjennom-snittlig endring i skatt. Kroner Endring i pst. av brutto-inntekten. Prosent Herav: Gjennom-snittlig endring i formues-skatt. Kroner
0–100 000 kr 374 600 1 100 3,2 300 0,7 300
100 000–200 000 kr 281 200 9 500 6,2 -400 -0,3 300
200 000–250 000 kr 247 500 15 800 7,0 -800 -0,3 200
250 000–300 000 kr 303 000 31 600 11,5 -1 100 -0,4 200
300 000–350 000 kr 344 700 50 600 15,6 -1 100 -0,3 200
350 000–400 000 kr 328 600 67 800 18,1 -1 100 -0,3 300
400 000–450 000 kr 310 800 85 400 20,1 -1 300 -0,3 300
450 000–500 000 kr 311 000 103 100 21,7 -1 500 -0,3 300
500 000–550 000 kr 289 600 119 600 22,8 -1 700 -0,3 300
550 000–600 000 kr 270 400 136 000 23,7 -1 800 -0,3 500
600 000–750 000 kr 598 400 167 400 25,1 -700 -0,1 600
750 000–1 000 000 kr 427 700 241 900 28,3 1 500 0,2 1 300
1 000 000–2 000 000 kr 305 700 427 300 33,1 8 200 0,6 4 300
2 000 000–3 000 000 kr 29 200 885 300 37,2 38 000 1,6 20 100
3 000 000 kr og over 19 900 2 329 600 37,9 255 300 4,2 139 200
I alt 4 442 300 133 400 25,0 1 300 0,2 1 500
¹ Bruttoinntekt omfatter lønns-, trygde-, pensjons-, nærings- og kapitalinntekt før skatt og skattefrie ytelser.
Kilder: Finansdepartementet og Statistisk sentralbyrås skattemodell, LOTTE-Skatt.
Tabell 2 Anslåtte fordelingsvirkninger av endringer i personbeskatningen. Alle personer 17 år og eldre. Negative tall er skattelettelser. Budsjettavtalen med Sosialistisk Venstreparti sammenlignet med Prop. 1 LS Tillegg 1 (2021–2022)
Bruttoinntekt¹ Antall Gjennom-snittlig skatt i referanse-alternativet. Kroner Gjennom-snittlig skatt i referanse-alternativet. Prosent Gjennom-snittlig endring i skatt. Kroner Endring i pst. av brutto-inntekten. Prosent Herav: Gjennom-snittlig endring i formues-skatt. Kroner
0–100 000 kr 374 700 1 400 3,9 0 0,1 200
100 000–200 000 kr 281 200 9 200 6,0 -100 -0,1 100
200 000–250 000 kr 247 600 15 100 6,7 -100 0,0 0
250 000–300 000 kr 303 100 30 700 11,2 -100 0,0 0
300 000–350 000 kr 344 600 49 700 15,3 -200 -0,1 0
350 000–400 000 kr 328 800 66 900 17,8 -100 0,0 100
400 000–450 000 kr 310 800 84 300 19,8 -200 -0,1 100
450 000–500 000 kr 311 100 101 900 21,5 -300 -0,1 100
500 000–550 000 kr 289 600 118 200 22,5 -400 -0,1 100
550 000–600 000 kr 270 300 134 600 23,4 -400 -0,1 100
600 000–750 000 kr 598 200 166 800 25,0 -100 0,0 200
750 000–1 000 000 kr 427 600 242 900 28,5 500 0,1 400
1 000 000–2 000 000 kr 305 700 431 900 33,5 3 700 0,3 1 600
2 000 000–3 000 000 kr 29 200 910 600 38,3 12 700 0,5 8 700
3 000 000 kr og over 19 900 2 499 200 40,7 85 700 1,4 73 000
I alt 4 442 300 134 100 25,1 600 0,1 600
¹ Bruttoinntekt omfatter lønns-, trygde-, pensjons-, nærings- og kapitalinntekt før skatt og skattefrie ytelser.
Kilder: Finansdepartementet og Statistisk sentralbyrås skattemodell, LOTTE-Skatt.
Beregningene er basert på Statistisk sentralbyrås skattemodell, LOTTE-Skatt. Datagrunnlaget for modellen er et utvalg fra Statistisk sentralbyrås inntektsstatistikk for husholdninger for 2019. Denne statistikken gir informasjon om sammensetningen av inntekt og formue for hele befolkningen. Datagrunnlaget er fremskrevet til 2022. Beregningene kan være usikre blant annet fordi datagrunnlaget ikke omfatter alle skattyterne og er sjablongmessig fremskrevet. Modellen tar heller ikke hensyn til mulige endringer i atferden som følge av endringer i skattereglene.
I motsetning til direkte skatter, betales særavgifter normalt av avgiftspliktige produsenter eller importører. Hvor stor del av en avgiftsreduksjon som skyves over i prisen til forbrukeren, er derfor usikkert. Det foreligger heller ikke sikre tall for hvor mye av endringen som belastes husholdningene eller næringsdrivende, eller hvordan avgiftslettelsen fordeler seg etter husholdningenes årsinntekt. Ettersom det ikke foreligger tall for hvordan en avgiftsendring treffer forskjellige husholdninger etter årsinntekt, har ikke departementet anslag på hvordan avgiftsendringene treffer ulike inntektsintervaller.
Spørsmålet på stortinget.no ↗Flere spørsmål fra Hans Andreas Limi →
Kilde: Stortingets åpne data (NLOD). Teksten er gjengitt slik den står hos Stortinget.