Regjeringen Støre har kuttet bevilgningen til Barnas transportplan, kap. 1320 post 66 «Tilskudd til tryggere skoleveier og nærmiljøer», med 20 mill., det vil si en halvering av den nye …

Regjeringen Støre har kuttet bevilgningen til Barnas transportplan, kap. 1320 post 66 «Tilskudd til tryggere skoleveier og nærmiljøer», med 20 mill., det vil si en halvering av den nye tilskuddsordningen i 2022.
Betyr dette at regjeringen ikke vil satse på Barnas transportplan, eller kan statsråden garantere at det vil bli bevilget mer penger i 2023?

I Meld. St. 20 (2020–2021) Nasjonal transportplan 2022–2033 er det et eget kapittel om Barnas transportplan der det bl.a. omtales tiltak som skal bedre trafikksikkerheten for barn og unge i perioden 2022–2027. For å følge opp Barnas transportplan ble det i prop. 1S bevilget 40 mill. kr til en ny tilskuddsordning for tryggere skoleveier og nærmiljøer på kap. 1320 Statens vegvesen, post 66 Tilskudd til tryggere skoleveier og nærmiljøer.
Trygge skoleveier og nærmiljøer er viktig for barn og unge. Tilskuddsordningen var ment til å stimulere til lokalt arbeid for nettopp dette og støtte opp under målet om at flere barn skal sykle eller gå til skolen. Langsiktig arbeid med å redusere trafikkulykker har gitt spesielt gode resultater når det gjelder barn og unge. I 1969 ble 103 barn drept i trafikkulykker. I 2019 var det for første gang ingen barn som ble drept i trafikken. I 2020 omkom imidlertid to barn i trafikken, noe som viser at arbeidet fortsatt må ha prioritet.

Regjeringen prioriterer trafikksikkerhet høyt og har i Hurdalsplattformen slått fast at arbeidet med å nå nullvisjonen om ingen drepte eller hardt skadde i veitrafikken, skal intensiveres.
Barn og unge er både dagens og framtidens trafikanter. Et godt transportsystem skal være sikkert og tilpasset og la barn og unge leve aktive liv i bygd og by. I Barnas transportplan legges det vekt på å gi barn gode muligheter til å være aktive og selvstendige trafikanter, at det skal tas hensyn til barn og unges behov i areal- og transportplanleggingen samt at trafikksikkerheten for barn og unge skal bedres.
Barn og unge er sårbare, og deres ferdsel i trafikken krever i noen tilfeller målrettede tiltak. I tillegg er det viktig å huske på at det nasjonale trafikksikkerhetsarbeidet ivaretar alle trafikanter og kommer også barn og unge til gode. Vi ønsker at flere barn skal sykle og gå – og at det er, og oppleves, trygt å ferdes i trafikken er én forutsetning for dette. Langsiktig arbeid med å redusere trafikkulykker har, som representanten Bollestad viser til, gitt spesielt gode resultater når det gjelder barn og unge. Det kreves vedvarende innsats for å sørge for at det høye sikkerhetsnivået opprettholdes og forsterkes. I Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på vei 2018-2021 er det flere tiltak som er rettet spesielt mot barn og unge. Økt sikkerhet for barna skal også være et hovedinnsatsområde i neste tiltaksplan fra 2022-2025.
I tillegg til at den nye tilskuddsordningen til tryggere skoleveier og nærmiljøer nå kommer på plass, er det også en rekke andre trafikksikkerhetssatsinger i 2022-budsjettet som kommer barn og unge til gode. Tilskuddet til Trygg Trafikk er forslått økt som en oppfølging av Barnas transportplan. Organisasjonen er en viktig pådriver i det nasjonale trafikksikkerhetsarbeidet med et særlig fokus på trafikksikkerhet for barn og unge. Organisasjonen Ung i trafikken – Ingen venner å miste får støtte til sitt viktige trafikksikkerhetsarbeid overfor unge, og vi setter av penger til etablering av en nasjonal løsning for barnetråkkregistreringer i regi av Kartverket. Dette er også en direkte oppfølging av Barnas transportplan. Gjennom Nasjonal Barnetråkkløsning kan barns skolevei bli dokumentert, sammen med informasjon om hva barna liker eller opplever som problemer eller farer. Dataene kan brukes ved kommunenes utarbeiding av planer og målrettede tiltak for økt trafikksikkerhet. Videre økes satsingen på tiltak for syklister og fotgjengere gjennom byvekstavtalene og tilskudd til transporttiltak i mindre byområder, veiinfrastrukturen skal utbedres, vedlikeholdes og fornyes – og fylkenes og kommunenes budsjetter styrkes. En stor del av veiene der barn og unge ferdes til og fra skole og aktiviteter er kommunale eller fylkesveier. Kommuner og fylkeskommuner er selvstendige folkevalgte enheter, og det har gjennom lang tid vært bred enighet om at hovedprinsippet for statlig styring er økonomisk og juridisk rammestyring. For å sikre reell lokal handlefrihet er finansieringen lagt opp slik at inntektene i hovedsak kan disponeres fritt.
Barnas transportplan har bred tverrpolitisk støtte i Stortinget og i regjeringen. Arbeidet for et transportsystem som er sikkert, tilpasset og som lar barn leve aktive liv skal holde fram.