Hvordan kan statsråden garantere at nivået på utdanningsbistanden vil være på 3,4 milliarder kroner i 2022?

Hvordan kan statsråden garantere at nivået på utdanningsbistanden vil være på 3,4 milliarder kroner i 2022?

Både i Prop. 1 S Tillegg 1, i svar til Stortinget på budsjettspørsmål og i spørretimen 24. november har regjeringen og utviklingsministeren hevdet at nivået på utdanningsbistanden skal videreføres på om lag 3,4 mrd. kroner. Men regjeringen kutter 662 mill. kroner til utdanning over utdanningskapitlet (kap. 161, post 70). Disse midlene flyttes ikke til andre budsjettkapitler som også dekker utdanning. I stedet hevder statsråden at «det er ønskelig» og at «det planlegges» med midler til utdanning også over andre budsjettkapitler, men hun understreker at dette ikke er øremerkede midler. Blant annet nevnes kap. 150 Humanitær bistand som et av kapitlene det skal hentes utdanningsmidler fra, men også det kapitlet får betydelige kutt. I tillegg er utdanning med et pennestrøk fjernet fra listen over prioriterte områder i utviklingspolitikken. I sum innebærer dette at øremerkede, sikre midler til utdanning kuttes, og at statsråden heller ønsker seg penger til utdanning fra andre poster i et budsjett der regjeringen selv har strøket utdanning som et prioritert område.

Utdanning er et av de viktigste virkemidlene i utviklingspolitikken, og regjeringen prioriterer feltet høyt. Det er sentralt for å kunne nå bærekraftsmål som fattigdomsbekjempelse, bedre helse, klima, anstendig arbeid og økonomisk vekst. Vi vil derfor videreføre den forrige regjeringens målsetting om en dobling av utdanningsbistanden fra 2013-nivå, og foreslår å bevilge 3,4 milliarder til dette i statsbudsjettet for 2022.
For å kunne nå det ambisiøse målet om en verden fri for ekstrem fattigdom innen 2030, og nå de andre bærekraftsmålene, er det i tillegg noen andre avgjørende virkemidler som må på plass. Regjeringen har valgt å styrke prioriteringen av klimatilpasning, matsikkerhet og fornybar energi. Slik satsing vil ha store ringvirkninger og utløse framgang innen en rekke bærekraftsmål, slik også utdanning gjør. Så lenge vi mener bærekraftsmålene forblir uoppnåelige hvis vi ikke bruker mer på disse tre feltene, kommer vi ikke utenom visse omprioriteringer i forhold til det som var Solberg-regjeringens budsjettforslag.
Vår satsing på klima, mat og energi vil få ringvirkninger også innen utdanning. Effekten av skolegang svekkes hvis skolebygg ødelegges av klimarelatert uvær, hvis elevene mangler mat eller ikke får lest lekser om kvelden fordi de mangler tilgang til elektrisitet.
Utdanningsfeltet har de siste årene vært finansiert under flere kapittelposter. For å nå målet om 3.4 milliarder kroner til utdanning i 2022, har vi lagt til grunn at vi viderefører nivået til utdanning under andre kapittelposter enn utdanningsposten. Den totale utdanningssatsingen under Solberg-regjeringens planlagte statsbudsjett for 2022 var på 4.1 milliarder kroner. Dette vil si en økning utover målsettingen om dobling av utdanningssatsingen, som i 2013 var på 1,7 milliarder kroner.
Også under den forrige regjeringen var støtte til utdanning i varierende grad øremerket. I likhet med hva som var tilfellet den gangen, er plantallene for 2022 basert på regnskapstall fra tidligere år.
Målet for humanitær støtte til utdanning er basert på gjennomsnittlig nivå de fem siste årene. Utdanning i krise og konflikt er høyt prioritert. Selv om nivået på støtten til utdanning fra post 150 Humanitær bistand ikke er øremerket, men utgjør et ønsket mål som innebærer noe risiko, viser foreløpige beregninger at regjeringen kan nå målet for den totale utdanningssatsingen i 2022. Dette skjer gjennom blant annet å videreføre støtte til utdanning på et høyt nivå under kapitlene 159 Regionbevilgningene og 170 Sivilt samfunn.