Skriftlig spørsmål nr. 535 · 2021-2022
Kan statsråden fremskaffe en oversikt over hvilke skatter og avgifter som endres fra 2021 til 2022, hva endringene beløper seg til, samt virkningstabeller på ulike inntektsnivå?
Roy Steffensen (FrP) stilte spørsmålet til finansministeren, Trygve Slagsvold Vedum, 30. november 2021. Svaret kom 10. desember 2021.
- Fra
- Roy Steffensen (FrP)
- Til
- Finansministeren · Trygve Slagsvold Vedum
- Datert
- 30. november 2021
- Besvart
- 10. desember 2021
Spørsmål
Kan statsråden fremskaffe en oversikt over hvilke skatter og avgifter som endres fra 2021 til 2022, hva endringene beløper seg til, samt virkningstabeller på ulike inntektsnivå?
Svar
Finansministeren Trygve Slagsvold Vedum, 10. desember 2021
Tabell 1 gir en nærmere beskrivelse av endringene for 2022-budsjettet som følger av budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti. Tabell 2 viser anslåtte fordelingsvirkninger etter bruttoinntekt. En detaljert oversikt over endringer i de enkelte satser og beløpsgrenser for skatter og avgifter er publisert på departementets nettsider: Skatter og avgifter - regjeringen.no
Tabell 1 Anslåtte provenyvirkninger av enigheten om et skatte- og avgiftsopplegg for 2022. Negative tall betyr lettelser. Anslagene er regnet i forhold til referansesystemet for 2022. Mill. kroner
2022
Påløpt Bokført
Skatt på inntekt for personer -469 -380
Mer omfordelende inntektsskatt (trygdeavgift, trinnskatt og personfradrag) -2 983 -2 385
Øke oppjusteringsfaktoren for utbytte mv. fra 1,44 til 1,6 3 245 2 595
Justere pensjonsskatten for å opprettholde skattefritt minste-
nivå -70 -55
Trekke forslaget om å øke den lave satsen i foreldrefradraget til 25 000 kroner 15 10
Trappe opp maksimalt fagforeningsfradrag mv. til
5 800 kroner -410 -330
Øke maksimalt fradrag for sjøfolk, fiskere, jordbruk og reindrift -18 -15
Øke det særskilte fradraget i Troms og Finnmark (tiltakssonen) fra 15 500 til 20 000 kroner -52 -41
Innføre én sats i reisefradraget på 1,65 kr/km og redusere bunnbeløpet til 14 000 kroner -800 -640
Redusere maksimalt fradrag for gaver til frivillige organisasjoner fra 50 000 til 25 000 kroner 100 80
Verdsette elbiler med utgangspunkt i 80 pst. av listepris i firmabilbeskatningen 220 175
Redusere maksimalt fradrag for individuell sparing til pensjon fra 40 000 kroner til 15 000 kroner 240 190
Ny opsjonsskatteordning -60 -50
Fjerne ordningen med skattefri fordel ved ansattes kjøp av aksjer mv. 130 105
Øke frikortgrensen fra 60 000 til 65 000 kroner -50 -40
Samspillsvirkninger mv. 24 21
Formuesskatt mv. 6 735 5 390
Øke verdsettelsen av aksjer og driftsmidler mv. til 75 pst. av formuesgrunnlaget 3 535 2 830
Øke bunnfradraget til 1,70 mill. kroner -830 -665
Øke verdsettelsen av primærbolig til 50 pst. for boligverdi over 10 mill. kroner 290 230
Øke verdsettelsen av sekundærbolig til 95 pst. 195 155
Oppjustere formuesverdiene av fritidsboliger med 25 pst. 140 115
Innføre nytt trinn i formuesskatten 1 025 820
Øke formuesskattesatsen til 0,95 pst. inkludert samspillseffekter 2 155 1 725
Riktigere formuesverdsettelse av oppdrettstillatelser 260 210
Innføre bunnfradrag i den kommunale formuesskatten for ikke-bosatte på lik linje med bosatte -35 -30
Næringsbeskatning 248 -204
Justere grunnrenteskatten for vannkraft for å håndtere samvirkning med selskapsskatten 0 -280
Innføre avgift på landbasert vindkraft 165 0
Justere arbeidsgiveravgiften (endringer i virkeområdet) 83 76
Miljø- og bilavgifter 3 051 2 739
Øke avgifter på ikke-kvotepliktige utslipp av klimagasser 2 200 1 990
Redusere veibruksavgiften på mineralolje og biodiesel -470 -430
Redusere veibruksavgiften på bensin og bioetanol -105 -100
Kompensere transportører for økt avgift på ikke-kvotepliktige utslipp av klimagasser -117 -117
Innføre avgift på avfallsforbrenning 155 140
Avvikle fritak for naturgass og LPG til veksthusnæringen og innføre avgift på 10 pst. 3 3
Øke avgifter på kvotepliktige utslipp av klimagasser fra luftfarten og petroleumsvirksomheten1 19 17
Redusere trafikkforsikringsavgiften med 131,5 kroner2 -120 -55
Øke engangsavgiften for ladbare hybridbiler 1 000 900
Redusere vektårsavgiften -60 -60
Øke CO2-komponenten i engangsavgiften for personbiler 175 160
Øke CO2-komponenten i engangsavgiften for varebiler 165 150
Innføre full trafikkforsikringsavgift for elbiler3 130 65
Innføre omregistreringsavgift for elbiler (25 prosent sats) 75 75
Øke veibruksavgiften på naturgass og LPG 1 1
Andre avgifter og toll -766 -628
Gjeninnføre flypassasjeravgiften 1 750 1 600
Redusere avgiften på elektrisk kraft med 8 øre per kWh i perioden januar-mars, 1,5 øre per kWh resten av året -2 900 -2 584
Frita forbruk av egenprodusert fornybar kraft fra elavgift fra
1. april 2022 -6 -4
Reversere endringen i tax free-kvotene fra 2014 115 110
Øke tobakksavgiftene med 5 pst. 275 250
Sektoravgifter og overprisede gebyrer -164 -164
Videreføre forslag om reduksjon i overprisede gebyrer og endring i sektoravgifter -161 -161
Redusere sektoravgifter som følge endrede jobbreisevaner -3 -3
Nye skatte- og avgiftsendringer i 2022 8 636 6 754
1 Den foreslåtte økningene av avgiftene i petroleumsvirksomheten anslås å gi et brutto merproveny på om lag 1 760 mill. kroner påløpt og 880 mill. kroner bokført. Netto merproveny, det vil si etter skatt (78 pst.) og SDØE, anslås til om lag 290 mill. kroner påløpt og 145 mill. kroner bokført. Inntekter fra CO2-avgiften i petroleumsvirksomheten inngår i kontantstrømmen fra petroleumsvirksomheten, som i sin helhet overføres til Statens pensjonsfond utland.
2 Helårsvirkningen er -350 mill. kroner.
3 Helårsvirkningen er 385 mill. kroner.
Kilde: Finansdepartementet.
Tabell 2 Anslåtte fordelingsvirkninger av endringer i personbeskatningen. Budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti sammenlignet med referansesystemet for 2022. Alle personer 17 år og eldre. Negative tall er skattelettelser
Bruttoinntekt¹ Antall Gjennom-snittlig skatt i referanse-alternativet. Kroner Gjennom-snittlig skatt i referanse-alternativet. Prosent Gjennom-snittlig endring i skatt. Kroner Endring i pst. av brutto-inntekten. Prosent Herav: Gjennom-snittlig endring i formues-skatt. Kroner
0–100 000 kr 374 600 1 100 3,2 300 0,7 300
100 000–200 000 kr 281 200 9 500 6,2 -400 -0,3 300
200 000–250 000 kr 247 500 15 800 7,0 -800 -0,3 200
250 000–300 000 kr 303 000 31 600 11,5 -1 100 -0,4 200
300 000–350 000 kr 344 700 50 600 15,6 -1 100 -0,3 200
350 000–400 000 kr 328 600 67 800 18,1 -1 100 -0,3 300
400 000–450 000 kr 310 800 85 400 20,1 -1 300 -0,3 300
450 000–500 000 kr 311 000 103 100 21,7 -1 500 -0,3 300
500 000–550 000 kr 289 600 119 600 22,8 -1 700 -0,3 300
550 000–600 000 kr 270 400 136 000 23,7 -1 800 -0,3 500
600 000–750 000 kr 598 400 167 400 25,1 -700 -0,1 600
750 000–1 000 000 kr 427 700 241 900 28,3 1 500 0,2 1 300
1 000 000–2 000 000 kr 305 700 427 300 33,1 8 200 0,6 4 300
2 000 000–3 000 000 kr 29 200 885 300 37,2 38 000 1,6 20 100
3 000 000 kr og over 19 900 2 329 600 37,9 255 300 4,2 139 200
I alt 4 442 300 133 400 25,0 1 300 0,2 1 500
¹ Bruttoinntekt omfatter lønns-, trygde-, pensjons-, nærings- og kapitalinntekt før skatt og skattefrie ytelser.
Kilder: Finansdepartementet og Statistisk sentralbyrås skattemodell, LOTTE-Skatt.
Beregningene er basert på Statistisk sentralbyrås skattemodell, LOTTE-Skatt. Datagrunnlaget for modellen er et utvalg fra Statistisk sentralbyrås inntektsstatistikk for husholdninger for 2019. Denne statistikken gir informasjon om sammensetningen av inntekt og formue for hele befolkningen. Datagrunnlaget er fremskrevet til 2022. Beregningene kan være usikre blant annet fordi datagrunnlaget ikke omfatter alle skattyterne og er sjablongmessig fremskrevet. Modellen tar heller ikke hensyn til mulige endringer i atferden som følge av endringer i skattereglene.
Spørsmålet på stortinget.no ↗Flere spørsmål fra Roy Steffensen →
Kilde: Stortingets åpne data (NLOD). Teksten er gjengitt slik den står hos Stortinget.