Hvor mange tonn CO2 mer eller mindre kutter budsjettforliket (tilleggsnummeret til statsbudsjettet for 2022) sammenliknet med budsjettforslaget til Solberg-regjeringen i 2022, og frem mot 2030?

Hvor mange tonn CO2 mer eller mindre kutter budsjettforliket (tilleggsnummeret til statsbudsjettet for 2022) sammenliknet med budsjettforslaget til Solberg-regjeringen i 2022, og frem mot 2030?

Finansdepartementet fastslår i Prop. 1LS (2021-2022) at Støre-regjeringens tilleggsproposisjon ville kutte 1,5 til 2 millioner tonn CO2 mindre enn Solberg-regjeringens budsjettforslag frem mot 2030. Reduksjonen i veibruksavgiften svekket effekten av den økte CO2-avgiften foreslått av Solberg-regjeringen, og undergraver klimaplanens viktigste virkemiddel for kutt i norske utslipp.
Solberg-regjeringen la frem en egen klimaplan med konkrete tiltak som vil redusere utslippene i tråd med våre forpliktelser. Enhver økning i utslipp i en sektor, må kompenseres med en reduksjon i utslipp i en annen sektor allerede i 2022, hvis vi skal nå målene i 2030. De økte klimagassutslippene reduksjonen i veibruksavgiften medfører må kompenseres med økte kutt andre steder, allerede i 2022.
Regjeringspartiene har sammen med SV blitt enige om et budsjettforlik for 2022 (tilleggsnummer til statsbudsjettet) der bilister og tungtransport fremdeles kompenseres for økt CO2-avgift med 50 % reduksjon i veibruksavgiften. Statsminister Gahr Støre sa til Aftenposten 29.11 at «vi mener dette er et budsjett som klart legger opp til å kutte mer» enn Solberg-regjeringens budsjettforslag for 2022. Flere av de nye tiltakene i tilleggsnummeret, herunder økt CO2-avgift på norsk sokkel, vil imidlertid ha lite effekt på utslippene i 2022. Spørsmålet er derfor om regjeringen kan legge frem beregninger på hvor mange tonn CO2 tiltakene i budsjettforliket kutter, sammenliknet med Solberg-regjeringens budsjettforslag.

Regjeringen har ambisiøse mål om å redusere norske utslipp. Samtidig skal klimapolitikken være rettferdig. Sammen med SV har regjeringen blitt enige om et budsjett som vil kutte utslipp på en rettferdig måte.
Det er ikke mulig å gjøre presise beregninger av den samlede utslippsvirkningen av et statsbudsjett, hverken av Solberg-regjeringens budsjettforslag for 2022 eller budsjettforliket. I 2018 ble det oppnevnt et teknisk beregningsutvalg for klima (TBU Klima) som bl.a. ble gitt i oppgave å foreslå metoder for å anslå klimaeffekten av statsbudsjettene i tråd med klimaloven. Det faglige arbeidet viser at kategorisering av statsbudsjettet etter klimavirkning er metodisk krevende, og noe som vil måtte videreutvikles over tid. Virkningene av Solberg-regjeringens budsjett er vurdert kvalitativt i kapittel 17 i Prop. 1 S (2021–2022) for Klima- og miljødepartementet. For hvert departement finnes en tabell som angir hvorvidt endringer i budsjettposter over 0,5 mill. kroner forventes å ha positiv, negativ eller usikker virkning på klimagassutslipp.
For eksempel gir tabell 17.8 en oversikt over budsjettendringer over 0,5 mill. kroner på Nærings- og fiskeridepartementets budsjett som forventes å ha en klimaeffekt.
Denne typen kvalitativ vurdering ble for første gang laget til Gul bok, og det er ikke utarbeidet en tilsvarende oversikt for tilleggsproposisjonen eller budsjettenigheten. Hverken Gul bok, tilleggsproposisjonen eller budsjettenigheten har kvantifiserte anslag for klimaeffekt, gitt de metodiske utfordringene ved slike anslag. I budsjettenigheten er kompensasjonsgraden for reduksjonen av veibruksavgiften redusert fra 65 til 50 pst. Samtidig har vi blitt enige om å øke CO2-avgiften for petroleumsvirksomheten og en rekke bevilgningsendringer som vil kunne bidra til reduserte utslipp og en grønn omstilling. Jeg mener summen av disse endringene gir grunnlag for å si at budsjettet som følger av budsjettenigheten med SV, vil gi minst like store insentiver til å redusere de norske utslippene fremover som det Solberg-regjeringens budsjett la opp til. Nedenfor følger en tabell med oversikt over de viktigste forslagene til utgiftsøkninger i tilleggsnummeret og budsjettforliket med antatt positiv klimaeffekt. De viktigste reduksjonene fremgår også.

Tabell over forslag i tilleggsnummeret og budsjettforliket med positiv klimaeffekt (foreslått bevilgning i mill. kroner)
Dep. Post. Beskrivelse Tilleggs-nummer Budsjett-forlik med SV SUM
UD 115.71 Økt satsingen på næringsfremme på det europeiske og globale markedet. 10,6 10,6
UD/KLD Klimarelatert bistand 500 500
KLD 1428.50 Økt bevilgning til Enova, tilleggsavtale reduserte klimagassutslipp og utvikling av ny teknologi. 200 350 550
KLD 1428.50 Økt bevilgning til Enova, hurtigladere i kommuner uten ladeinfrastruktur 100 100
KLD 1420.38 Restaurering av myr og annen våtmark 20 20
KLD 1420.61 Klimasats 50 50
LMD 1136.50 Kunnskapsutvikling, formidling og beredskap, Norsk institutt for bioøkonomi (Forbedring av klimaregnskapet) 10 10
LMD 1149.73 Tilskudd til skog-, klima- og energitiltak, (Økt CO2-opptak) 10 10
LMD 1100.21 Bionova 30 30
NFD 2421.50 Inndekning fra bioøkonomiordningen til Bionova -20 -20
NFD 2421.50 Tapsavsetning til grønne vekstlån under Innovasjon Norge (økt øremerket låneramme på 600 mill. kroner) 100 100
NFD 924.70 InvestEU 70 70
NFD 940.70 Ny satsing på eksportfremmesatsing som skal koble norske selskaper på markedsmuligheter som oppstår gjennom initiativer lansert i forbindelse med EUs grønne giv 10 10
NFD 970.71 Tilskuddsordning for effektive og miljøvennlige havner 40 40
NFD 2421.50 Grønn skipsfart – låneordning for nærskipsfart og fiskefartøy 50 50
NFD 900.21 Videreføring av Prosess21 3 3
NFD 2421.76 Redusert bevilgning Innovasjon Norge Miljøteknologi -72,7 50 -22,7
NFD 950.52

Redusert bevilgning Forvaltning av statlig eierskap Risikokapital, Nysnø Klimainvesteringer AS (-260 i bevilgning under streken) -140

-140


OED 1800.01 Økning i departementets kapasitet til oppfølging av havvind 6 6
OED 1800.21 Bevilgning til ekstern bistand, studier og utredning av ulike problemstillinger knyttet til havvind, hydrogen, mv. 12 12
OED 1830.51 Hydrogensatsing 120 120
OED 1840.50 Redusert bevilgning CO2-håndtering, CLIMIT -10 10 0
KD 260.50 Grønn forskning 40 40
SD 1352.75 Økt bevilgning til tilskudd til godsoverføring fra vei til jernbane 10,3 10,3
SD 1332.66 Transporttiltak i mindre byområder -30 30 0
SD 1301.70 Fossilfrie anleggsplasser 12 12
SD 1301.50 Reversert satsing på Pilot-T og forskningssentre for bærekraftig transport -25 -25