Mener statsråden at EUs minstelønnsdirektiv som er under utarbeidelse ikke vil bli omfattet av EØS-avtalen og dermed ikke vil måtte innføres i Norge?

Mener statsråden at EUs minstelønnsdirektiv som er under utarbeidelse ikke vil bli omfattet av EØS-avtalen og dermed ikke vil måtte innføres i Norge?

Den 28. oktober 2020 presenterte Kommisjonen et forslag til direktiv om tilstrekkelige minstelønninger i Europa. Formålet med minstelønnsdirektivet er å sikre at arbeidstakere i EU beskyttes av tilstrekkelige minstelønninger, som gir mulighet for en verdig tilværelse uansett hvor de arbeider. Forslaget er fremsatt med hjemmel i EU-traktatens artikkel 153(1) (b), som gir EU adgang til å vedta minimumsdirektiver om blant annet arbeidsvilkår. Et slikt direktiv vil være vanskelig å forene med den norske arbeidslivsmodellen, hvor det er arbeidslivets parter som forhandler om lønn. Daværende arbeidsminister Torbjørn Røe Isaksen orienterte Stortingets Europautvalg 10. mars i år at EU kommisjonen ikke hadde merket direktivet som EØS-relevant, men det har siden da vært fremgang i saken. Til Fri Fagbevegelse 22. november uttaler arbeidsminister Hadia Tajik at hun ikke mener Norge vil bli pålagt å innføre et minstelønnsdirektiv gjennom EØS-avtalen.

Forslaget til eit direktiv om tilstrekkelege minstelønner vart lagt fram av Europakommisjonen i 2020. Formålet med forslaget er å sikra gode arbeidsvilkår der alle arbeidstakarar skal vere verna av ei tilstrekkeleg høg minstelønn. Det blir difor føreslått ulike reglar for statar med lovfesta minstelønn og statar med lønn som blir fastsette av partane gjennom kollektive avtalar. Kommisjonen presiserer i direktivforslaget at statar der lønna i dag blir avtala gjennom drøftingar mellom partane i arbeidslivet, ikkje skal bli pålagde å innføre lovfesta minstelønn.
Departementet har gjort ei førebels vurdering knytta til EØS-relevans av direktivforslaget. Departementet kan ikkje gjere dei endelege vurderingane av det materielle innhaldet og forholdet til EØS-avtalen før me ser direktivet som blir vedteke i EU. Den førebelse vurderinga er uansett at direktivforslaget ikkje fell innanfor EØS-avtalen sine saklege og geografiske virkeområde slik dei er definert i EØS-avtalen sin hovuddel med tilhøyrande vedlegg og protokollar.