Hvilke konkrete tiltak i tilleggsnummeret til Statsbudsjettet 2022 mener finansministeren vil gi kutt i klimagasser i løpet av 2022, utover de som allerede er foreslått i regjeringen Solberg sitt forslag til Statsbudsjett 2022?

Hvilke konkrete tiltak i tilleggsnummeret til Statsbudsjettet 2022 mener finansministeren vil gi kutt i klimagasser i løpet av 2022, utover de som allerede er foreslått i regjeringen Solberg sitt forslag til Statsbudsjett 2022?

Finansministerens eget departementet fastslår i Prop. 1LS (2021-2022) at Støre-regjeringens budsjett vil kutte 1,5 til 2 millioner tonn CO2 mindre enn Solberg-regjeringens budsjettforslag frem mot 2030. Reduksjonen i veirbruksavgiften svekker effekten av den økte CO2-avgiften foreslått av Solberg-regjeringen, og undergraver klimaplanens viktigste virkemiddel for kutt i norske utslipp.
Den blågrønne regjeringen la i regjering frem en egen klimaplan med konkrete tiltak som vil redusere utslippene i tråd med våre forpliktelser. Enhver økning i utslipp i en sektor, må kompenseres med en reduksjon i utslipp i en annen sektor allerede i 2022, hvis vi skal nå målene i 2030. De økte klimagassutslippene reduksjonen i veibruksavgiften medfører må kompenseres med økte kutt andre steder, allerede i 2022.
Finansminister Vedum sa i spørretimen:

«Vi gjør mange ting på klima. For eksempel styrker vi Enova, for vi mener det er et godt virkemiddel for å skape industri, arbeidsplasser og få ned utslipp. Vi setter også av 100 mill. kr til å skape ny bærekraftig industri, som f.eks. kan gå inn når det gjelder mer gjenbruk, resirkulering, den type tiltak for å få ned utslipp. Vi satser på hydrogen, og vi satser på havvind. Vi gjør mange grep, for vi ønsker å ha folk med på laget samtidig som vi omstiller Norge og får norske klimagassutslipp ned.»

Ingen av de oppramsede tiltakene kutter, så vidt jeg kan se, ekstra utslipp i 2022 sammenlignet med Solberg regjeringens budsjett.

Regjeringen har ambisiøse mål om å redusere norske utslipp. Samtidig skal klimapolitikken være rettferdig. Sammen med SV har regjeringen blitt enige om et budsjett som vil kutte utslipp på en rettferdig måte.
I tilleggsproposisjonen ble det foreslått det å redusere satsene i veibruksavgiften slik at om lag 65 pst. av virkningen av økt CO2-avgift på pumpeprisen motvirkes. I budsjettenigheten reduseres denne kompensasjonsgraden fra 65 til 50 pst. Vi er også blitt enige om å øke CO2-avgiften for petroleumsvirksomheten med 13 pst.-enheter sammenlignet med Solberg-regjeringen. Det gir en økning på 28 pst. sammenlignet med 2021.
Tabellen under gir en samlet oversikt over de viktigste tiltakene på utgiftssiden i tilleggsnummeret og i budsjettenigheten som antas å ha klimaeffekt. Det er også inkludert de viktigste innsparingene. De fleste økningene forventes å gi insentiver til utslippskutt, men det er vanskelig å kvantifisere eller tidfeste effekten. Det ligger også inne økt støtte til ordninger som gjennom pilotering og teknologiutvikling må forventes å bidra til omstilling og utslippsreduksjoner på lengre sikt, bla. gjennom ordningen for grønne vekstlån og tilskudd til hydrogensatsing.

Tabell over forslag i tilleggsnummeret og budsjettforliket med positiv klimaeffekt (foreslått bevilgning i mill. kroner)
Dep. Post. Beskrivelse Tilleggs-nummer Budsjett-forlik med SV SUM
UD 115.71 Økt satsingen på næringsfremme på det europeiske og globale markedet. 10,6 10,6
UD/KLD Klimarelatert bistand 500 500
KLD 1428.50 Økt bevilgning til Enova, tilleggsavtale reduserte klimagassutslipp og utvikling av ny teknologi. 200 350 550
KLD 1428.50 Økt bevilgning til Enova, hurtigladere i kommuner uten ladeinfrastruktur 100 100
KLD 1420.38 Restaurering av myr og annen våtmark 20 20
KLD 1420.61 Klimasats 50 50
LMD 1136.50 Kunnskapsutvikling, formidling og beredskap, Norsk institutt for bioøkonomi (Forbedring av klimaregnskapet) 10 10
LMD 1149.73 Tilskudd til skog-, klima- og energitiltak, (Økt CO2-opptak) 10 10
LMD 1100.21 Bionova 30 30
NFD 2421.50 Inndekning fra bioøkonomiordningen til Bionova -20 -20
NFD 2421.50 Tapsavsetning til grønne vekstlån under Innovasjon Norge (økt øremerket låneramme på 600 mill. kroner) 100 100
NFD 924.70 InvestEU 70 70
NFD 940.70 Ny satsing på eksportfremmesatsing som skal koble norske selskaper på markedsmuligheter som oppstår gjennom initiativer lansert i forbindelse med EUs grønne giv 10 10
NFD 970.71 Tilskuddsordning for effektive og miljøvennlige havner 40 40
NFD 2421.50 Grønn skipsfart – låneordning for nærskipsfart og fiskefartøy 50 50
NFD 900.21 Videreføring av Prosess21 3 3
NFD 2421.76 Redusert bevilgning Innovasjon Norge Miljøteknologi -72,7 50 -22,7
NFD 950.52

Redusert bevilgning Forvaltning av statlig eierskap Risikokapital, Nysnø Klimainvesteringer AS (-260 i bevilgning under streken) -140

-140


OED 1800.01 Økning i departementets kapasitet til oppfølging av havvind 6 6
OED 1800.21 Bevilgning til ekstern bistand, studier og utredning av ulike problemstillinger knyttet til havvind, hydrogen, mv. 12 12
OED 1830.51 Hydrogensatsing 120 120
OED 1840.50 Redusert bevilgning CO2-håndtering, CLIMIT -10 10 0
KD 260.50 Grønn forskning 40 40
SD 1352.75 Økt bevilgning til tilskudd til godsoverføring fra vei til jernbane 10,3 10,3
SD 1332.66 Transporttiltak i mindre byområder -30 30 0
SD 1301.70 Fossilfrie anleggsplasser 12 12
SD 1301.50 Reversert satsing på Pilot-T og forskningssentre for bærekraftig transport -25 -25
KMD 553.61 Økning i midler gjennom Innovasjon Norge til bærekraftig og klimatilpasset regional- og distriktsutvikling.
100 100