Kva vil statsråden gjøre for at eksporten av norsk strøm blir redusert i ei tid med svært lave magasinfyllinger, og at den norske forbrukeren av strøm ikkje får regninga for eksport av store mengder strøm til utlandet?

Kva vil statsråden gjøre for at eksporten av norsk strøm blir redusert i ei tid med svært lave magasinfyllinger, og at den norske forbrukeren av strøm ikkje får regninga for eksport av store mengder strøm til utlandet?

I media kan vi lese at Storbritannia tjener milliarder av kroner på import av Norsk strøm, som Storbritannia eksporterer videre.
Den vedvarende nettoeksporten av kraft fra i Norge i år som også har fortsatt denne høsten på tross av at det over tid har vært svært lav fyllingsgrad i norske magasiner, illustrerer godt hvorfor regjeringen nå umiddelbart må se nærmere på hvordan vi kan begrense krafteksporten.
Dette kan ikke fortsette og regningen for stor eksporten av Norsk kraft til utlandet, blir sendt av Sp og Ap til den Norske forbrukeren ved skyhøye strømpriser på sør, vest og østlandet.
Senterpartiet var høye og mørke under valgkampen og lovte at det ville bli satt i gang et lovarbeid for å begrense krafteksport med mål om lavere strømpris i Norge. Siden har vi ikke hørt noen konkrete forslag fra regjeringen.
Det virker urimelig og aldeles «greinalaust» at Storbritannia skal ha like store inntekter som Norge for en kabel som hovedsakelig eksporterer norsk strøm, og som Storbritannia er fullstendig avhengig av. Jeg forventer at olje- og energiministeren nå ser nærmere på denne avtalen, og tar en kritisk gjennomgang av vilkårene før kapasiteten i kabelen øker, og at tiltak for lavere strømpris til det Norske folket snart no blir prioritert.

Regjeringen har stor forståelse for at strømregningen nå er en stor utgiftspost. Derfor setter vi både inn tiltak rettet mot husholdninger som sliter med høye strømregninger, og som reduserer den delen av strømregningen som går til staten.
Med Norges fornybare og værbaserte kraftsystem er utenlandskablene viktige for forsyningssikkerheten i Norge. Når kraftprisene har vært høyere i Norge enn i nabolandene, for eksempel i år med lite nedbør, har vi kunnet importere kraft. Vi har utvekslet kraft med nabolandene våre i mange tiår. Det har vært til nytte for både norske strømprodusenter og strømforbrukere.
Det siste året har vi blitt knyttet enda tettere mot Europa gjennom de to nye kabler til Tyskland og Storbritannia. I Hurdalsplattformen har vi slått fast at vi ikke vil godkjenne nye mellomlandsforbindelser i denne stortingsperioden. I Hurdalplattformen har regjeringspartiene også blitt enige om at vi skal utrede hvordan norsk krafteksport påvirker norsk forsyningssikkerhet og norske strømpriser. Vi peker også på flere tiltak for å styrke kraftutbyggingen og bedre kraftnettet.
Handel med elektrisk kraft er regulert i internasjonale avtaler som EØS-avtalen, frihandelsavtalen og kraftavtalen mellom Norge og Storbritannia, og i egne avtaler mellom Statnett og dere partnere på utenlandsforbindelsene. Strøm er å anse som en vare. Dersom vi introduserer handelsrestriksjoner vil vi kunne forvente motreaksjoner fra våre handelspartnere. Dette kan skje innenfor kraftsektoren, og kan medføre at Norge for eksempel på et senere tidspunkt ikke kan importere billig vindkraft, eller ikke har tilgang på import i en situasjon der vi virkelig trenger det. Det kan også komme reaksjoner på andre handelsområder dersom Norge ensidig vedtar eksportrestriksjoner i strid med våre internasjonale forpliktelser.
Regjeringen har foreslått målrettede tiltak for å redusere folks strømutgifter. Ekstra utbetaling i bostøtte er allerede vedtatt og utbetalt, og vi har foreslått en vesentlig reduksjon i elavgiften. Regjeringen ser som varslet på tiltak både på kort og lang sikt for å redusere de høye strømkostnadene vi ser i dag.