Stemmer finansminister Vedum sin påstand om at to av tre skatteytere vil få lavere skatt med forslagene i tilleggsproposisjonen enn med Regjeringen Solberg sitt forslag?

Stemmer finansminister Vedum sin påstand om at to av tre skatteytere vil få lavere skatt med forslagene i tilleggsproposisjonen enn med Regjeringen Solberg sitt forslag?

I Dagsnytt Atten den 8. november sa Finansminister Vedum: «To av tre nordmenn vil få lavere skatt med vårt opplegg enn det Høyre la frem.». Denne påstanden gjentok han i Stortingets spørretime 24. november 2021. Påstanden er også gjengitt i lignende form i tilleggsproposisjonen, Prop. 1 S Tillegg 1 (2021-2022). Der fremstår det imidlertid noe uklart: er denne sammenligningen i tilleggsproposisjonen gjort i forhold til referansesystemet for 2022, altså vedtatt skatteopplegg for 2021, eller med Regjeringen Solberg sitt budsjettforslag for 2022, Prop. 1 S (2021-2022) (“det Høyre la frem”)?
Jeg ber om at Statsråden svarer på hvor mange prosent av skatteyterne som får økt skatt, samt hvor mye dette utgjør per skatteyter i snitt, og hvor mange som får uendret skatt, sammenlignet med regjeringen Solberg sitt budsjettforslag for 2022. Som grunnlag for dette ber jeg også om anslåtte fordelingsvirkninger av endringer i personbeskatningen for alle personer 17 år og eldre i tilleggsproposisjonen regnet i forhold til Solberg-regjeringens forslag.

Spørsmålet til representanten er jeg redd beror på en misforforståelse. Jeg forsøkte å oppklare dette i replikkvekslingen i den nevnte spørretimen. Det jeg sammenlignet med, var Prop. 1 S Tillegg 1 og budsjettet Solberg-regjeringen fikk vedtatt i 2021. De som tjener under 750 000 kroner, får lavere skatt i 2022 med vårt forslag når man sammenligner Prop. 1 LS Tillegg 1 (2021–2022) med referansesystemet for 2022 (fremskrevne 2021-regler). For meg er dette et naturlig sammenligningsgrunnlag, siden det sammenligner vårt første budsjett med det siste vedtatte budsjettet til Solberg-regjeringen.
Tabellene jeg henviste til i spørretimen, fremgår av Prop. 1 LS Tillegg 1 (2021–2022), kapittel 1.4, og gjengis under, i tabell 1 og 2. Tabell 1 viser anslåtte fordelingsvirkninger av regjeringens forslag, sammenlignet med referansesystemet for 2022. Tabell 2 viser andelen av skattyterne som anslås å få lavere, uendret og økt skatt med regjeringens forslag for 2022, sammenlignet med referansesystemet for 2022. Tabellen viser også anslått endring i skatt for disse gruppene.
Når det gjelder representantens spørsmål om sammenligning med Prop. 1 LS (2021–2022) (Solberg-regjeringens forslag for neste år), er det snakk om et budsjett som ikke ble vedtatt. Sammenlignet med Prop. 1 LS (2021–2022) får om lag 39 pst. av skattyterne skjerpet skatt. Gjennomsnittlig skjerpelse i denne gruppen er om lag 6 100 kroner. 17 pst. av skattyterne anslås å få om lag uendret skatt når regjeringens forslag sammenlignes med Prop. 1 LS (2021–2022). Anslåtte fordelingsvirkninger av regjeringens forslag sammenlignet med Prop. 1 LS (2021–2022) vises i tabell 3.
Den siste sammenligningen mellom Solberg-regjeringens forslag til 2022 budsjett og vårt tilleggssummer tar heller ikke inn over seg endringene vi gjør i avgiftsnivået, som samlet utgjør en netto lettelse på 2,4 mrd. kroner påløpt. Sammenligningen inkluderer heller ikke reisefradraget. Solberg-regjeringen foreslo å redusere nedre grense for reisefradraget fra 23 900 til 14 000 kroner kun for skattytere som bor i mindre sentrale kommuner. Regjeringen foreslår derimot at alle pendlere med tilstrekkelig lang reisevei skal få glede av lav grense på 14 000 kroner.

Tabell 1 Anslåtte fordelingsvirkninger av regjeringens forslag til endringer i personbeskatningen for alle personer 17 år og eldre. Negative tall er skattelettelser. Sammenlignet med referansesystemet for 2022
Bruttoinntekt¹ Antall Gjennom-snittlig skatt i referanse-alternativet. Kroner Gjennom-snittlig skatt i referanse-alternativet. Prosent Gjennom-snittlig endring i skatt. Kroner Endring i pst. av brutto-inntekten. Prosent Herav: Gjennom-snittlig endring i formues-skatt. Kroner
0–100 000 kr 374 600 1 100 3,2 200 0,6 200
100 000–200 000 kr 281 200 9 500 6,2 -300 -0,2 200
200 000–250 000 kr 247 500 15 800 7,0 -700 -0,3 100
250 000–300 000 kr 303 000 31 600 11,5 -900 -0,3 100
300 000–350 000 kr 344 700 50 600 15,6 -1 000 -0,3 200
350 000–400 000 kr 328 600 67 800 18,1 -900 -0,2 200
400 000–450 000 kr 310 800 85 400 20,1 -1 100 -0,3 200
450 000–500 000 kr 311 000 103 100 21,7 -1 200 -0,3 300
500 000–550 000 kr 289 600 119 600 22,8 -1 400 -0,3 300
550 000–600 000 kr 270 400 136 000 23,7 -1 400 -0,2 300
600 000–700 000 kr 437 900 159 800 24,7 -1 000 -0,2 400
700 000–800 000 kr 286 700 197 100 26,4 400 0,1 600
800 000–1 000 000 kr 301 400 255 800 28,8 1 200 0,1 1 000
1 000 000–2 000 000 kr 305 700 427 300 33,1 4 600 0,4 2 700
2 000 000–3 000 000 kr 29 200 885 300 37,2 25 300 1,1 11 400
3 000 000 kr og over 19 900 2 329 600 37,9 169 500 2,8 66 200
I alt 4 442 300 133 400 25,0 700 0,1 900
¹ Bruttoinntekt omfatter lønns-, trygde-, pensjons-, nærings- og kapitalinntekt før skatt og skattefrie ytelser.
Kilder: Finansdepartementet og Statistisk sentralbyrås skattemodell, LOTTE-Skatt.

Tabell 2 Andel av skattyterne som anslås å få lavere, uendret og økt skatt med regjeringens forslag for 2022. Alle personer 17 år og eldre. Sammenlignet med referansesystemet for 2022
Andel av skattyterne. Prosent Gjennomsnittlig endring i skatt. Kroner
Lavere skatt 67 -1 500
Om lag uendret skatt 20 0
Økt skatt 13 12 300
I alt 100 700
Kilder: Finansdepartementet og Statistisk sentralbyrås skattemodell, LOTTE-skatt.


Tabell 3 Anslåtte fordelingsvirkninger av regjeringens forslag til endringer i personbeskatningen for alle personer 17 år og eldre. Negative tall er skattelettelser. Sammenlignet med Prop. 1 LS (2021–2021)
Bruttoinntekt¹ Antall Gjennom-snittlig skatt i referanse-alternativet. Kroner Gjennom-snittlig skatt i referanse-alternativet. Prosent Gjennom-snittlig endring i skatt. Kroner Endring i pst. av brutto-inntekten. Prosent Herav: Gjennom-snittlig endring i formues-skatt. Kroner
0–100 000 kr 374 700 1 100 3,1 300 0,7 200
100 000–200 000 kr 281 200 8 100 5,2 1 200 0,7 200
200 000–250 000 kr 247 600 14 100 6,2 1 000 0,4 200
250 000–300 000 kr 303 100 30 400 11,1 300 0,1 200
300 000–350 000 kr 344 600 49 600 15,2 100 0,0 200
350 000–400 000 kr 328 800 66 800 17,8 200 0,0 300
400 000–450 000 kr 310 800 84 400 19,9 0 0,0 300
450 000–500 000 kr 311 100 102 100 21,5 -100 0,0 300
500 000–550 000 kr 289 600 118 600 22,6 -200 0,0 300
550 000–600 000 kr 270 300 135 000 23,5 -200 0,0 400
600 000–700 000 kr 437 900 158 700 24,5 400 0,1 500
700 000–800 000 kr 286 600 196 000 26,3 2 000 0,3 700
800 000–1 000 000 kr 301 300 254 500 28,7 2 800 0,3 1 200
1 000 000–2 000 000 kr 305 700 425 700 33,0 6 500 0,5 3 200
2 000 000–3 000 000 kr 29 200 881 900 37,1 28 900 1,2 13 700
3 000 000 kr og over 19 900 2 313 600 37,7 185 800 3,0 81 200
I alt 4 442 300 132 200 24,8 2 000 0,4 1 000
¹ Bruttoinntekt omfatter lønns-, trygde-, pensjons-, nærings- og kapitalinntekt før skatt og skattefrie ytelser.
Kilder: Finansdepartementet og Statistisk sentralbyrås skattemodell, LOTTE-Skatt.

Beregningene er basert på Statistisk sentralbyrås skattemodell, LOTTE-Skatt. Datagrunnlaget for modellen er et utvalg fra Statistisk sentralbyrås inntektsstatistikk for husholdninger for 2019. Denne statistikken gir informasjon om sammensetningen av inntekt og formue for hele befolkningen. Datagrunnlaget er fremskrevet til 2022. Beregningene kan være usikre blant annet fordi datagrunnlaget ikke omfatter alle skattyterne og er sjablongmessig fremskrevet. Modellen tar heller ikke hensyn til mulige endringer i atferden som følge av endringer i skattereglene.