La meg først få lov til å gratulere statsråden med Glasgow-erklæringen og takke ham for innsatsen på vegne av Norge. Erklæringen medførte jo viktige fremskritt, men det vil fortsatt være helt …

La meg først få lov til å gratulere statsråden med Glasgow-erklæringen og takke ham for innsatsen på vegne av Norge.

Erklæringen medførte jo viktige fremskritt, men det vil fortsatt være helt avgjørende at hvert enkelt land gjør sin del av jobben dersom vi skal lykkes med å nå klimamålene i 2030 og 2050. Arbeiderpartiet er inne på dette når partiet på sine nettsider skriver:

Regjeringen har nå lagt frem sin første store sak for Stortinget gjennom tilleggsproposisjonen. I forkant av det sa statsråden:

Dette sa han til Aftenposten 24. oktober i år, men den 8. november innrømmet statsråden at tilleggsproposisjonen kutter 1,5–2 millioner tonn CO2 mindre frem mot 2030 enn det Solberg-regjeringens forslag til statsbudsjett for 2022 gjør. Hva er grunnen til at statsråden gikk tilbake på sitt løfte i Aftenposten den 24. oktober og la frem et vesentlig svakere klimabudsjett i tilleggsproposisjonen enn det Solberg-regjeringen gjorde? Og mener statsråden at tilleggsproposisjonen består klimatesten?