Kan statsråden gjennom en skriftlig og formell tilbakemelding til Stortinget en gang for alle si at regjeringa ikke vil gå videre med statlig plan om å etablere deponi i Dalen gruver i Brevik?

Kan statsråden gjennom en skriftlig og formell tilbakemelding til Stortinget en gang for alle si at regjeringa ikke vil gå videre med statlig plan om å etablere deponi i Dalen gruver i Brevik?

Debatten rundt etableringen av et eventuelt deponi i Brevik har pågått i mange år. I valgkampen ble tidligere statsminister 17.8.21 sitert i Varden der hun uttalte følgende: «Nei, det blir ikke deponi i Brevik». Den tidligere klima- og miljøministeren fulgte opp i form av svar på skriftlig spørsmål 23.08.2021 at statlig plan for etablering av deponi i Brevik ikke var noe Solberg-regjeringa vurderte den gangen. Porsgrunn har sagt nei. Bamble har sagt nei. Larvik har sagt nei. Vestfold og Telemark fylkeskommune har sagt nei. Ekspertutvalget som var nedsatt av Solberg-regjeringa har sagt nei. Tusenvis av demonstranter og hardtarbeidende aktivister har sagt nei. Det er meg bekjent gjennom media at også statsråden tidligere har uttalt seg kritisk til et deponi i Brevik. Det er bra, for det er på høy tid å endelig lytte til lokalbefolkninga i Porsgrunn og Grenland.

Det har tidligere vært anslått at det eksisterende deponiet for farlig avfall som drives av NOAH på Langøya vil være fullt i 2024. I mai søkte NOAH Miljødirektoratet om tillatelse til å deponere stabilt, ikke-reaktivt farlig avfall i deponiet for ordinært avfall i Sydbruddet på Langøya. Dersom søknaden blir godkjent, vil dette gjøre det mulig å forlenge deponikapasiteten med noen år.
Norsk avfallspolitikk er basert på en rekke mål og virkemidler, og mye av regelverket følger av EØS-avtalen. Et sentralt element i regelverket er at farlig avfall skal tas hånd om på en forsvarlig måte slik at farlige stoffer ikke havner i naturen og fører til alvorlig forurensning. Næringslivet har selv ansvaret for sikre at avfallet behandles på en forsvarlig måte. Videre er det en plikt at hvert land skal ha tilstrekkelig kapasitet for å kunne ta hånd om farlig avfall som skal sluttbehandles. I Norge oppfylles dette i dag blant annet ved at farlig avfall deponeres på Langøya.
Deponiet på Langøya har vært i drift i over 20 år. I takt med at deponiet ble fylt opp, har NOAH, som drifter deponiet, gjennom flere år sett etter alternative løsninger for deponering. Det har også vært andre aktører som har jobbet med problemstillingen. Det har vist seg svært krevende å komme opp med lokaliteter som er egnet og som har lokalpolitisk aksept.
Næringslivet har, som nevnt, selv ansvar for å sikre forsvarlig behandling av sitt farlige avfall. Det er viktig at de selv vurderer hvordan mengden farlig avfall kan reduseres. Vi har også gitt Forskningsrådet i oppgave å utrede muligheter og hindringer for hvordan forskning og innovasjon kan bidra til reduksjon og materialgjenvinning av farlig avfall.
En mulig forlengelse av deponikapasiteten på Langøya vil gi næringslivet mer tid til å finne nye løsninger som kan påvirke både deponibehovet og mulige deponiløsninger.
Jeg kan bekrefte at Regjeringen ikke har noen intensjon om å igangsette en statlig planprosess med sikte på å etablere infrastruktur for deponering av farlig avfall i Dalen gruver i Brevik.