I Solberg-regjeringens forslag til statsbudsjett for 2022 gir Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE-reformen) en omprioritering av om lag 1,9 mrd. kroner til ulike satsinger. …

I Solberg-regjeringens forslag til statsbudsjett for 2022 gir Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE-reformen) en omprioritering av om lag 1,9 mrd. kroner til ulike satsinger. Støre-regjeringen har ikke endret på ABE-reformen i sitt budsjettforslag. Statsminister Støre sier til VG 8. november at «Om du skal endre på det, må du inn på flere hundre budsjettposter. Det var ikke teknisk mulig.»
Mener departementet at det ikke ville være teknisk mulig å la være å gjennomføre ABE-uttaket for 2022?

Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE-reformen) ble innført som et fast årlig tiltak fra 2015. Reformen gjenspeiler den generelle effektiviseringen som skjer på tvers av statlige virksomheter og sender et tydelig signal til virksomhetsledere om å gjennomføre langsiktig og systematisk effektiviseringsarbeid. ABE-reformen gir legitimitet til effektiviseringsarbeidet i statlige virksomheter og tar ut gevinstene til fellesskapet på en forutsigbar måte. ABE-uttaket har tidligere blitt endret i budsjettforhandlinger på Stortinget med kortere frister enn Støre-regjeringen har hatt for tilleggsproposisjonen.

I budsjettforslaget fra Solberg-regjeringen (Gul bok 2022) er budsjettrammene for statlige virksomheter i 2022 fastsatt etter et uttrekk på 0,5 pst. på driftspostene, omtalt som «Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen» (ABE). Rammer for statlig drift og uttak av effektiviseringsgevinster bør være forutsigbare for virksomhetene, og initieres tidlig i budsjettprosessen. De statlige virksomhetene har i sin interne planlegging for 2022 lagt til grunn driftsbudsjetter fastsatt etter et uttrekk på 0,5 pst.
Det vil være vanskelig og ressurskrevende å identifisere og tilbakeføre budsjettkutt på de aktuelle postene i statsbudsjettet som er direkte knyttet til ABE-reformen på alle departementsområdene på nåværende tidspunkt i budsjettprosessen. Departementene kan for eksempel ha omfordelt opprinnelige ABE-uttrekk mellom sine driftsposter. Regjeringen har hatt kort tid til rådighet i arbeidet med Prop. 1 S Tillegg 1 (2021-2022). Regjeringen vil vurdere hvordan ABE-ordningen kan erstattes med målrettede prosesser og effektivitetsmål i tråd med Hurdalplattformen i arbeidet med statsbudsjettet for 2023.