Hva vil prislappen for Arbeiderpartiets rekommunaliseringsgrep, innen alle tjenester være, og kan statsråden gi en garanti for at kommunale skatter og avgifter ikke vil bli innført eller øke på grunn av kommende rekommunaliseringsgrep?

Hva vil prislappen for Arbeiderpartiets rekommunaliseringsgrep, innen alle tjenester være, og kan statsråden gi en garanti for at kommunale skatter og avgifter ikke vil bli innført eller øke på grunn av kommende rekommunaliseringsgrep?

Onsdag 3. november kunne vi lese i «Vårt Oslo» hvordan byrådet i Oslo de siste årene har brukt 600 millioner på oppkjøp av private barnehager for å gjøre dem kommunale. Denne uforståelige pengebruken er et resultat av Aps og SVs mål om å rekommunalisere enhver privat tjeneste i kommunene, uten at dette er noe ønske fra innbyggerne. Det er knyttet stor bekymring til hva som er regjeringens rekommunaliseringsplan for å gjøre godt fungerende private tjenester kommunale. Prislappen for rekommunaliseringsgrepene viser seg å være svimlende høye og Fremskrittspartiet er bekymret for hvem som skal sitte igjen med regningen for disse sosialistiske prinsippene til Arbeiderpartiet.

Regjeringen vil gjennom en helhetlig politikk overfor kommunesektoren sikre at oppgaver løses på lavest mulig hensiktsmessig forvaltningsnivå. Alle innbyggere, uansett bosted, skal ha et godt tjenestetilbud i sitt nærmiljø. Kommunene må sikres ressurser og handlefrihet til å løse velferdsoppgaver. Regjeringen respekterer at kommunene selv bestemmer utforming og innretning av kommunal tjenesteyting, innenfor rammen av lover og regler og en bærekraftig og forsvarlig økonomiforvaltning. Om en kommune skal kjøpe opp private barnehager for å drive dem i egen regi, er en vurdering som den enkelte kommune selv må gjøre. Det er ikke departementets oppgave å vurdere om dette er et fornuftig tiltak. Det er heller ikke gitt at tjenester drevet i kommunal egenregi vil gi dyrere tjenester for innbyggerne enn tjenester levert fra private.
Når det gjelder finansiering, kan kommunene kreve brukerbetaling for en rekke ulike tjenester. Adgangen til å kreve brukerbetaling og hvor mye kommunen kan kreve, varierer mellom de ulike tjenestene. For vann-, avløps- og renovasjonstjenestene, byggesaksbehandlingen samt enkelte andre områder, fastsetter særlov at gebyrene ikke skal være høyere enn kostnadene ved å produsere tjenesten (selvkost). For renovasjonstjenestene skal gebyrene være lik utgiftene ved å produsere tjenesten. For egenbetaling i barnehage, kan kommunen kun ta betalt opp til de maksimalsatser som fastsettes i statsbudsjettet. For skolefritidsordningen skal egenbetalingen ikke være høyere enn kostnadene ved å produsere tjenesten (selvkost). For eiendomsskatt er det regulert gjennom lov hva kommunen kan skrive ut eiendomsskatt på. For boliger og fritidsboliger kan ikke eiendomsskatten være mer enn 4 promille. Kommunene kan fastsette et bunnfradrag. Det hører til det kommunale selvstyre at kommunene innenfor gjeldende regelverk kan tilpasse seg ulikt.