Hydrogenselskap står i kø for å produsere mer hydrogen til det grønne skiftet, men trenger et større marked for å utvikle seg. Hva tror næringsministeren at næringa vil være best tjent med, et nytt …

Hydrogenselskap står i kø for å produsere mer hydrogen til det grønne skiftet, men trenger et større marked for å utvikle seg.
Hva tror næringsministeren at næringa vil være best tjent med, et nytt statlig hydrogenselskap, slik næringsministeren har fremmet forslag om, eller en stat som aktivt sørger for å øke etterspørselen etter hydrogen til det grønne skiftet?

Hurdalsplattformen er tydelig på at vi har store ambisjoner for utviklingen av markedet for hydrogen. Vi vil bidra til å bygge opp en sammenhengende verdikjede innenfor hydrogen der produksjon, distribusjon og bruk utvikles parallelt. Videre står det i plattformen at vi vil sette mål om årlig produksjon av blå og grønn hydrogen innen 2030, samt vurdere å etablere et statlig hydrogenselskap.
Regjeringen arbeider nå med hvordan dette skal følges opp. Vi må bruke flere virkemidler for å oppnå dette. I Hurdalsplattformen viser vi til konkrete virkemidler som vil være sentrale i utviklingen av hydrogen som CO2-avgift, tilgjengelighet på langsiktig kapital og bruk av offentlige anskaffelser.
Norge har konkurransedyktige og kompetente teknologimiljøer, og det er i dag flere norske selskaper, både med og uten statlig eierandel, som har betydelige initiativer og satsinger knyttet til hydrogen.
Overgangen til det grønne skiftet går imidlertid for sakte, og regjeringen vil bidra til å akselerere omstillingen. Regjeringen viser at vi prioriterer dette arbeidet i Prop. 1 S Tillegg 1 (2021-2022). Regjeringen har her foreslått økte midler for å sette i gang et helhetlig utredningsarbeid om mulighetene innenfor hydrogen. Det er i den sammenheng ikke et mål i seg selv å opprette et statlig hydrogenselskap, men statlig eierskap bør kunne vurderes dersom dette er det beste virkemiddelet sett i sammenheng med andre virkemidler.
Regjeringen foreslår også å øke bevilgningen til Enova med 200 mill. kroner til grønn omstilling i næringslivet. Midlene vil bidra til utslippsreduksjoner og grønn teknologiutvikling på en rekke områder, blant annet hydrogen. Enova har betydelig faglig frihet og fleksibilitet til å tildele støtten slik at midlene utnyttes mest mulig effektivt. Samlet i statsbudsjettet for 2022 er det foreslått betydelige midler til arbeidet med hydrogen.
Skal vi lykkes med å utvikle hydrogen som en energibærer som både kan bidra til klimagassreduksjoner og økt verdiskaping i norsk næringsliv, må vi ta i bruk en lang rekke virkemidler og tiltak.