Hvilken sammenheng mener statsråden det er mellom arbeidslivskriminalitet, og skuddløsning i det offentlige rom?

Hvilken sammenheng mener statsråden det er mellom arbeidslivskriminalitet, og skuddløsning i det offentlige rom?

Det vises til statsrådens uttalelser til Nettavisen den 02.11.21. Her siteres statsråden på at det er: «viktig hvordan man følger opp barn og unge og hva slags innsats man har mot økonomisk kriminalitet og arbeidslivkriminalitet for å forebygge skytingen som har vært».
Spørsmålsstiller følger ikke logikken i hva som er sammenhengen mellom arbeidslivskriminalitet, og voldskriminalitet i form av skyting mot mennesker i det offentlige rom. På denne bakgrunn er det ønskelig at statsråden utdyper dette.

Regjeringen vil følge opp Hurdalsplattformen og styrke arbeidet mot kriminelle gjenger og nettverk. Som jeg sa på pressekonferansen 2. november 2021, er dette et langsiktig arbeid som berører mange forskjellige områder.
Gjengkriminalitet er sammensatt, og man ser at gjengmiljøene er involvert ikke bare i alvorlig narkotikakriminalitet og volds- og trusselbasert kriminalitet, men også i økonomisk kriminalitet. Flere av aktørene innen gjengkriminalitet i Norge er involvert i økonomisk kriminalitet, som bedrageri og hvitvasking. Profitt fra narkotikakriminalitet investeres i luksusvarer, eiendom og private foretak. Pengeoverførsler, eiendeler og verdier ervervet gjennom kriminalitet blir kamuflert gjennom eierforhold og rolletilknytning til flere ulike selskaper. Flere sentrale personer med gjengtilknytning har styreverv eller roller i legale virksomheter. Det er derfor viktig å følge opp tiltak mot arbeidslivskriminalitet, som vil bidra til å forebygge disse formene for økonomisk kriminalitet. Dette gjelder for eksempel tiltak for økt bruk av inndragning, oppfølging av Straffelovrådets delutredning nr. 2 – Inndragning av utbytte fra gjengkriminalitet, bedre informasjonsdeling mellom offentlige myndigheter, enklere tilgang til konkursopplysninger og ny straffebestemmelse om «stråmannsvirksomhet».
Etablering av kriminelle gjenger skjer lettere i levekårsutsatte områder, og ekskludering fra arbeidslivet er blant de viktigste årsakene til deltakelse i slike nettverk. Et trygt og inkluderende arbeidsliv vil også kunne forebygge rekruttering til kriminelle gjengmiljøer.