Kan statsråden si hva som er fordelingen av ansvarsområder mellom statssekretærene i Helse- og omsorgsdepartementet, og støtter statsråden statssekretær Bjørkholts tidligere utsagn om at «epidemien» av psykiske lidelser, spesielt blant unge jenter, delvis er drevet frem av terapeutene selv?

Kan statsråden si hva som er fordelingen av ansvarsområder mellom statssekretærene i Helse- og omsorgsdepartementet, og støtter statsråden statssekretær Bjørkholts tidligere utsagn om at «epidemien» av psykiske lidelser, spesielt blant unge jenter, delvis er drevet frem av terapeutene selv?

Ansvarsfordelingen mellom statssekretærene er gjort på en hensiktsmessig måte. Begge statssekretærer vil ha ansvar for å følge opp regjeringens satsing på psykisk helse. Hurdalserklæringen varsler en opptrappingsplan for psykisk helse som skal sikre økt kapasitet i spesialisthelsetjenesten, hindre nedbygging av sengeplasser og gi en særskilt satsing på barne- og ungdomspsykiatrien og distriktspsykiatriske sentre, i tillegg til flere lavterskeltilbud i kommunene.
Når det gjelder utsagnet fra statssekretær Bjørkholt, har han selv svart dette ut. Han har uttalt seg spissformulert og beklaget dette. Til saken han kommenterer mener jeg det er viktig å få mer kunnskap om hvorfor vi de siste årene har sett en økning i målte selvrapporterte psykiske plager og diagnostiserte psykiske lidelser – spesielt blant unge jenter. Mye tyder på at denne økningen er reell, og ikke bare knyttet til hvordan vi måler og hvordan vi snakker om psykisk helse. Tilsvarende utvikling ser vi i andre land som vi kan sammenligne oss med, som Sverige og Finland.
Vi vet fortsatt lite om hva som kan være årsakene til økningen. Enkelte studier tyder på at noen faktorer, slik som mindre søvn, skolepress, kroppspress, stress pga. sosiale medier, mv. kan være deler av et større bilde. Vi vet imidlertid lite om det også er andre faktorer som spiller inn, og hvilken betydning de enkelte faktorene har. Folkehelseinstituttet forsker på årsaker og påvirkningsfaktorer for denne økningen. Folkehelseinstituttet har også fått i oppdrag å bidra til nasjonal samordning av datakildene vi har om psykisk helse, og innehar en nasjonal samordningsfunksjon for arbeidet med å få oversikt over hvilke sentrale påvirkningsfaktorer og årsaker som kan forklare økningen i psykiske plager, samt hvilke konsekvenser økningen har på kort og lang sikt.