Hva er de offentlige merinntektene fordelt på stat og kommuner fra strøm, herunder de ulike avgiftene fra august til desember 2019, 2020 og forventede inntekter for 2021?

Hva er de offentlige merinntektene fordelt på stat og kommuner fra strøm, herunder de ulike avgiftene fra august til desember 2019, 2020 og forventede inntekter for 2021?

Strømprisene har jevnt over vært høyere i siste halvår 2021 enn 2020 og 2019, derfor er det grunn til å anta at offentlige inntekter har økt kraftig hvis man sammenlikner med de to foregående årene.

Det har vært store variasjoner i kraftprisene de siste årene, med svært lave priser i 2020 og uvanlig høye priser i 2021. I 2021 har det også vært store regionale forskjeller, slik at gjennomsnittlig kraftpris i Sør-Norge var om lag dobbelt så høy som i Nord-Norge fra januar til og med oktober.

Dette påvirker både offentlige inntekter og utgifter. Kommuner, fylkeskommuner og statlige virksomheter i Sør-Norge har i år fått økte utgifter som forbrukere av strøm.

Tabell 1 gir en oversikt over årlige skatteinntekter mv. fra kraftforetak for 2019. Det foreligger ikke egne tall for perioden august til desember, slik det bes om i spørsmålet.

Tabell 1 Skatteinntekter mv. fra kraftforetak.1 2019. Mill. løpende kroner
2019
Inntektsskatt 2 4 385
Grunnrenteskatt 9 048
Naturressursskatt 1 643
Til kommuner 1 390
Til fylker 253
Formuesskatt 3
Skattefradrag 3 -1 599
Eiendomsskatt 4 2 240
Konsesjonsavgift 862
Til staten 169
Til kommuner 693
Verdien av konsesjonskraft 5 2 398
Til kommuner 1 599
Til fylker 799
Sum skatter mv. 18 980
Til staten 12 003
Til kommuner 5 922
Til fylkeskommuner 1 052
Ufordelt 6 3
Kraftpris, øre/kWh7 38
1 Tabellen er basert på inntektsåret skatten beregnes, men skatten fastsettes året etter med unntak av eiendomsskatten som fastsettes to år etter inntektsåret.
2 Beløpet inkluderer samlet inntektsskatt for foretak som driver produksjon, overføring eller distribuering av kraft. Beløpet overvurderer derfor inntektsskatten knyttet til kraftproduksjon. Beløpet er brutto inntektsskatt, det vil si før skattefradrag, jf. nedenfor.
3 Godtgjørelsesfradrag, kreditfradrag og fradrag for naturressursskatt for tidligere betalt skatt og for FoU.
4 I anslaget er det lagt til grunn en eiendomsskattesats på 7 promille.
5 Beregnet som differansen mellom gjennomsnittlig årlig spotmarkedspris og konsesjonskraftprisen fastsatt av OED multiplisert med konsesjonskraftmengden. Anslaget er ikke korrigert for innmatingskostnader for kommunene. Det er heller ikke korrigert for kommunenes uttaksprofil. Det er beregningsteknisk lagt til grunn at fylkeskommunene og kommunene mottar henholdsvis 1/3 og 2/3 av konsesjonskraften årlig.
6 Formuesskatten er ikke fordelt mellom stat og kommuner på grunn av endringer i sats og fordeling.
7 Gjennomsnittet av daglige systempriser på Nordpool.
Kilder: Statistisk sentralbyrå, Skattedirektoratet, Olje- og energidepartementet, Nordpool og Finansdepartementet.

Det er ikke publisert anslag for 2020 og 2021. Nedenfor gjennomgås imidlertid de ulike skatte- og avgiftsinntektene, og hvordan de kan bli påvirket av endrede kraftpriser.

For staten bidrar høyere strømpriser til økte inntekter fra grunnrenteskatten for vannkraft. Skatt på alminnelig inntekt fra kraftforetakene vil også isolert sett øke dersom strømprisene er høye, men økte kostnader i selskap som forbruker kraft kan trekke i motsatt retning.
Merverdiavgiften er en generell avgift på forbruk. Departementet antar at den samlede omsetningen av varer og tjenester, og dermed også de samlede merverdiavgiftsinntektene, i liten grad påvirkes av endringer i strømprisen.

I Hurdalsplattformen står det at regjeringspartiene vil «utforme flere kraftfulle tiltak for å redusere høye strømkostnader, blant annet lavere avgift på elektrisk kraft». Vi har allerede foreslått økt bostøtte som et umiddelbart og målrettet tiltak. Forslaget om redusert elavgift treffer bredt og vil komme de fleste husholdninger til gode.

For kommunene og fylkeskommunene er det særlig verdien av konsesjonskraften som varierer med strømprisene. I 2019 anslås verdien til 2,4 mrd. kroner, hvorav anslagsvis 1,6 mrd. kroner gikk til vertskommunene og 0,8 mrd. kroner til fylkeskommunene. De særskilte verdsettelsesreglene i eiendomsskatten for store kraftanlegg, som betales til vertskommunene, innebærer at verdien av kraften inngår i beregningsgrunnlaget. Eiendomsskatteinntektene kan dermed påvirkes av kraftprisene. Likevel svinger eiendomsskatteinntektene i mindre grad med kraftprisen siden viktige elementer i eiendomsskattegrunnlaget beregnes av gjennomsnittsverdier. Maksimums- og minimumsreglene setter videre et tak og et gulv i eiendomsskattegrunnlaget. Naturressursskatten og konsesjonsavgifter påvirkes ikke av endringer i kraftprisene og varierer lite fra år til år.

Både staten og kommunene får utbytteinntekter fra kraftforetak. Den langsiktige utbytteforventningen for Statkraft innebærer utbytter på 85 pst. fra Statkrafts norske vannkraftvirksomhet. Økte kraftpriser vil bidra til økte utbytteinntekter fra denne virksomheten. Samlet utbytte fra Statkraft, både fra norsk vannkraft og annen virksomhet, var 8,4 mrd. kroner i 2019 og 6,5 mrd. kroner i 2020. Det er budsjettert med et utbytte på 3,7 mrd. kroner i 2021. Utbyttet utbetales normalt året etter regnskapsåret, slik at effekten av høye strømpriser i 2021 først vises i utbyttet for 2022. Kommunenes samlede utbytteinntekter beløp seg i henhold til KOSTRA til 4,9 mrd. kroner i 2019 og 4,6 mrd. kroner i 2020. Dette er samlede utbytteinntekter, men det antas i hovedsak å komme fra kraftforetak. Det foreligger ikke KOSTRA-tall for kommunale utbytter i 2021.