Hopp til innhold
Fredag 13. november 2026Verv, interesser og penger rundt politikerne


← Spørsmål til regjeringen

Skriftlig spørsmål nr. 211 · 2021-2022

Kva er statsråden sin plan for å unngå at havnespy sprer seg og at nye fremmede arter ikkje kjem til landet?

Helge André Njåstad (FrP) stilte spørsmålet til klima- og miljøministeren, Espen Barth Eide, 31. oktober 2021. Svaret kom 9. november 2021.

Til
Klima- og miljøministeren · Espen Barth Eide
Datert
31. oktober 2021
Besvart
9. november 2021

Spørsmål

Kva er statsråden sin plan for å unngå at havnespy sprer seg og at nye fremmede arter ikkje kjem til landet?

Begrunnelse

Det er no oppdaga havnespy i Norge. I en sak hos NRK Vestland er Havforskningsinstituttet sitert på alvorligheten:
- Den er en av de mest problematiske artene som kan slå seg ned noe sted. Den lager tette matter som legger seg over alt annet. For eksempel vokser den over hele taren, eller over blåskjell, seier HI.
Dette viser oss kor viktig det er å vaske skrog i havner før avreise over lange distanser og ved retur fra lange turer. Og på ein måte som tar avfallet ut frå sjøen nettopp slik at fremmede arter ikkje sprer seg.

Svar

Klima- og miljøministeren Espen Barth Eide, 9. november 2021

Havnespy (Didemnum vexillum) er en fremmed art som har etablert seg på flere lokaliteter på Vestlandet. Den er så langt observert i Engøysundet i Stavanger, ved Helganeset på Karmøy, på Risøya i Haugesund og ved Askøy nord for Bergen. Havnespy har mest sannsynlig kommet til Norge via begroing på skipsskrog, og sprer seg videre til nye lokaliteter ved hjelp av skip, lektere, fritidsbåter og fiskeredskaper osv.
Artsdatabanken vurderer arten til å utgjøre svært høy risiko med stort invasjonspotensial og høy økologisk effekt for norske hav- og kystområder. De økonomiske konsekvensene, blant annet for oppdrettsnæringen, kan bli betydelige.
Overvåking av koloniene i Engøysundet ble igangsatt i desember i fjor for å få bedre forståelse av hvordan arten oppfører seg i Norge. Det er gjennomført kartlegging av en rekke lokaliteter for å få kunnskap om hvor den er etablert, men kysten er lang og det gjenstår enda arbeid for å få god oversikt. Informasjonskampanjer har blitt igangsatt overfor næringsaktører og privatpersoner i de aktuelle områdene.
Arbeidet konsentrerer seg nå om å begrense forflytning av arten til nye lokaliteter. Samtidig jobbes det med å få på plass et godt kunnskapsgrunnlag om arten og dens risiko for videre spredning og påvirkning langs norskekysten.
Det pågår et tett samarbeid mellom Miljødirektoratet, Sjøfartsdirektoratet, Fiskeridirektoratet og Kystverket for å iverksette tiltak mot havnespy i norske farvann. Jeg vil be Miljødirektoratet, i nært samarbeid med Sjøfartsdirektoratet og andre berørte etater om en statusrapport for dette arbeidet, samt at de vurderer forsterkede tiltak som kan iverksettes på kort sikt.
Det er samtidig viktig med langsiktig og forebyggende arbeid. Nasjonalt har vi siden 2009 hatt krav om behandling av ballastvann og sedimenter ombord på skip som kommer til Norge. Et samarbeidsprosjekt for å utarbeide et kunnskapsgrunnlag for betydningsfulle marine innførsels- og spredningsveier er igangsatt mellom Miljødirektoratet, Havforskningsinstituttet og NINA.
Norge har i lengre tid vært pådriver internasjonalt for å hindre spredning av fremmende arter med og på skip. Klima- og miljødepartementet leder i dag en gruppe i FNs underkomité IMO som skal forbedre eksisterende retningslinjer om håndteringen av begroing på skrog. Sjøfartsdirektoratet har fått i oppdrag for å utrede og foreslå mulig innretning av et nasjonalt regelverk om dette.

Spørsmålet på stortinget.no ↗Flere spørsmål fra Helge André Njåstad →

Kilde: Stortingets åpne data (NLOD). Teksten er gjengitt slik den står hos Stortinget.