Regjeringserklæringen slår fast at en opptrappingsplan for psykisk helse må sikre økt kapasitet i spesialisthelsetjenesten og hindre nedbygging av sengeplasser. Hvordan skal statsråden sørge for å …

Regjeringserklæringen slår fast at en opptrappingsplan for psykisk helse må sikre økt kapasitet i spesialisthelsetjenesten og hindre nedbygging av sengeplasser.
Hvordan skal statsråden sørge for å hindre nedbygging, vil dette påvirke sykehusplaner som inkluderer nedbygging av antallet behandlingsplasser, og hvordan stiller statsråden seg til samlokalisering av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling med somatikken som innebærer reduksjon av døgntilbudet?

Regjeringen vil styrke tilbudet til mennesker med psykiske vansker og lidelser. En viktig satsing blir den kommende opptrappingsplanen for psykisk helse. Denne skal rette seg både mot kommuner og spesialisthelsetjenesten. Det er for tidlig å trekke konklusjoner med hensyn til tiltakene i planen, men jeg mener blant annet det er behov for å adressere kapasitetsutfordringer, kvalitet og samhandling. Jeg vil understreke at vi skal se grundig både på kommunale tjenester, psykisk helsevern for barn og unge, distriktspsykiatriske sentre og sykehuspsykiatrien.
Når det gjelder det konkrete spørsmålet fra representanten om døgnplasser, vil jeg presisere at det er de regionale helseforetakene som har ansvar for å sørge for tilstrekkelig behandlingskapasitet for de ulike gruppene og dimensjonere tilbudet ut fra behovene og pasientenes rettigheter til forsvarlig helsehjelp. Dette skal de blant annet gjøre med bakgrunn i analyser av befolkningens framtidige behov for psykiske helsetjenester. Regjeringen vil følge opp Hurdalsplattformens punkt om å hindre nedbygging av sengeplasser i oppdragsbrevene til sykehusene.
De regionale helseforetakene har på bakgrunn av oppdaterte analyser selv vurdert at det er behov for å opprettholde dagens nivå av døgnplasser i psykisk helsevern for voksne, og styrke den generelle behandlingskapasiteten for ulike grupper. Samtidig er de tydelige på at det fremover vil komme nye metoder og faglig utvikling som gjør at sammensetningen av tilbud bør endres, og at det kan være behov for lokale tilpasninger. Dette ligger til grunn for den nye framskrivingsmodellen for psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling.
Departementet legger til grunn at de regionale helseforetakene vil bruke ny framskrivningsmodell som et av flere verktøy for videreutvikling av tjenestene. Framskrivningene skal også, sammen med øvrige styringsdata, legges til grunn ved regionale og lokale utviklingsplaner, organisering og innretting av helsetjenester, planlegging av utdanning og rekruttering av personell, planlegging av nye bygg, kjøp av helsetjenester og etablering av teknologisk infrastruktur. De regionale helseforetakene vil gjennomgå framskrivingsmodellen årlig og gjøre en større evaluering hvert fjerde år for å ta høyde for nye behov, faglige utviklingstrekk og endringer i for eksempel lovverk som kan påvirke behovet for helsetjenester.
Jeg vil stille krav til utviklingen innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling gjennom de årlige oppdragsdokumentene til de regionale helseforetakene, og følge med på resultatene gjennom årlig melding. I tillegg vil jeg komme tilbake til Stortinget med forslag til ny opptrappingsplanen for psykisk helse på et egnet tidspunkt. I tillegg vil jeg inkludere psykisk helse i andre viktige meldinger og strategier Regjeringen skal legge fram med utgangspunkt i Hurdalsplattformen.