Helse- og miljøavgifter kan gi en riktigere prising av helse- og miljøkostnader knyttet til ulike produkter og føre til bedre ressursbruk. Samtidig kan slike avgifter gi inntekter til lettelser i …

Helse- og miljøavgifter kan gi en riktigere prising av helse- og miljøkostnader knyttet til ulike produkter og føre til bedre ressursbruk. Samtidig kan slike avgifter gi inntekter til lettelser i vridende skatter og avgifter som gir dårligere ressursbruk. I Sverige tar regjeringen sikte på å innføre avgift på skadelige kjemikalier i klær og sko.
Vil regjeringen innføre en liknende avgift i Norge, for å redusere forekomsten av, eller risikoen for, eksponering og spredning av miljø- og helsefarlige stoffer?

Bakgrunnen for forslaget er den offentlige utredningen «Skatt på modet - för att få bort skadliga kemikalier (SOU 2020:20). Avgiften er foreslått å ligge på 40 kroner per kg for alle klær og sko, med mulighet for fradrag på opp til 95 pst. for varer som ikke inneholder farlige kjemikalier iht. EUs REACH-forordning. Det anslås at avgiften vil kunne gi et proveny på 750 mill. SEK i starten, med et avtakende proveny på sikt, etter hvert som innholdet av de skadelige kjemikaliene reduseres. Hensikten med avgiften er å redusere forekomsten av, eller risikoen for, eksponering og spredning av miljø- og helsefarlige stoffer fra klær og sko på en kostnadseffektiv måte.

Særavgiftene skal finansiere offentlige utgifter, men brukes også som virkemiddel for å prise samfunnsøkonomiske kostnader ved helse- og miljøskadelig aktivitet og for å påvirke atferd i ønsket retning. Bruk av miljøavgifter samsvarer med prinsippet om at forurenseren skal betale.
Det er likevel ikke gitt at avgift vil være det beste virkemiddelet for å redusere bruken av skadelige kjemikalier i klær og sko. Ved utformingen av særavgifter er det et mål at avgrensningen av avgiftsplikten er klar og kontrollerbar, for å unngå at administrasjonskostnadene blir for høye. Dette er viktig for både avgiftsforvaltningen og de avgiftspliktige, som vil være ansvarlige for riktig avgiftsinnbetaling. For vareavgifter, for eksempel en avgift på klær og sko, kan det være utfordrende å definere hvilke produkter som faller inn under avgiftene og hvordan avgiftene skal beregnes. Avgift bør dermed vurderes opp mot andre virkemidler, for eksempel direkte reguleringer. Dersom bruken av enkelte skadelige kjemikalier i klær og sko skal fjernes helt, vil forbud være et mer effektivt virkemiddel enn avgift.
Eventuelle forslag om en avgift på klær og sko må uansett utredes nærmere, og behandles i de årlige budsjettene.
Siden giftstoffer kan bli spredd over landegrensene, er det viktig å arbeide for felles internasjonale tiltak, både på europeisk nivå og globalt. Norge har felles kjemikalieregelverk med EU og deltar aktivt i arbeidet i EU og globalt med å regulere miljøgifter og andre farlige stoffer. Det europeiske regelverket videreutvikles stadig. I 2020 la EU-kommisjonen frem en ny og ambisiøs kjemikaliestrategi. EU-kommisjonens mål er å redusere antallet giftige kjemikalier vi blir utsatt for daglig, og fase ut miljøgiftene. Regjeringen vil jobbe for at forbrukere og innkjøpere får informasjon om hvor mye ressurser som er brukt for å lage et produkt, hvor store utslipp det står for, eventuelle skadelige miljøgifter og hvordan arbeidsforholdene er for de som lager dem.