Kan statsministeren garantere at den varslede doblingen av klimafinansiering til utviklingsland ikke vil gå på bekostning av tradisjonell bistand?

Kan statsministeren garantere at den varslede doblingen av klimafinansiering til utviklingsland ikke vil gå på bekostning av tradisjonell bistand?

Statsministeren har i flere intervjuer de siste dagene lovet å doble finansieringen av klimatiltak i utviklingsland, i tråd med det FN har bedt om. En grunnforutsetning i FNS klimakonvensjon er imidlertid at slik klimafinansiering skal være "nye", midler, og at de ikke skal gå på bekostning av tradisjonell bistand, som fattigdomsbekjempelse.
I København 2009 ble det gitt et løfte om at rike land skulle bidra med 100 milliarder dollar årlig til klimafinanisering i utviklingsland. Løftet ble bekreftet under klimatoppmøtet i Paris i 2015, men målet er ikke nådd.

På COP26 i Glasgow, der jeg nå deltar, er klimafinansiering ett av de helt sentrale spørsmålene. Det er avgjørende at rike land leverer på løftet om å mobilisere 100 milliarder dollar årlig til klimafinansiering i utviklingsland. Og det er avgjørende at Norge bidrar til dette. Jeg var derfor fornøyd med å ha med meg til Glasgow regjeringens løfte om å doble Norges klimafinansiering, senest i 2026, fra nivået i 2020.
Målet om dobling av klimafinansieringen skal bidra til regjeringens mål om å forene klima- og utviklingspolitikken. Doblingen skal også bidra til målet om å sikre at norsk utviklingspolitikk og bistand er i samsvar med Paris-avtalen, herunder balansert finansiering av utslippsreduksjoner og klimatilpasning.
Norge har lenge gitt 1 % av BNI i støtte til utviklingsland, noe denne regjeringen viderefører. Norsk økonomi går bra og BNI øker. Dette gir oss økt handlingsrom i bistanden, og gjør det mulig å ha ambisjon om å doble klimafinansieringen senest i 2026, kombinert med våre ambisjoner om å bidra til fattigdomsreduksjon.
To av regjeringens hovedsatsningsområder i utviklingspolitikken er matsikkerhet og fornybar energi. Begge disse satsningsområdene er eksempler på at klima- og utviklingspolitiske målsettinger henger nøye sammen. Ved å satse på klimasmart landbruk og klimatilpasning hos småskalabønder bidrar vi både til bedret matsikkerhet, klimatilpasning og fattigdomsreduksjon.
Å bidra til overgang fra kull til fornybar energi er bra for klima, og det gir samtidig ren energi til produktiv virksomhet og bidrar til jobbskaping og fattigdomsreduksjon.
Hvordan veksten i bistandsbudsjettet skal innrettes på ulike formål, inkludert til klima, vil avklares i de årlige budsjettene. Behovet for finansiering i utviklingslands møte med klimaendringene er sterkt økende. Regjeringen vil derfor prioritere både klimafinansiering og andre tiltak for fattigdomsreduksjon i budsjettene framover.