Kollektivavtalen er en forpliktende avtale mellom Helfo og Legeforeningen, som skal bidra til oversiktlige og forutsigbare forhold knyttet til ordningen med direkte økonomisk oppgjør. Hvilke …

Kollektivavtalen er en forpliktende avtale mellom Helfo og Legeforeningen, som skal bidra til oversiktlige og forutsigbare forhold knyttet til ordningen med direkte økonomisk oppgjør.
Hvilke konsekvenser mener statsråden det har når Helfo skriftlig forplikter seg til sentral avklaring om konkret takstforståelse, men deretter unnlater å følge opp dette?

Normaltariffen som fundamentet for legers og forvaltningens forståelse av riktig takstbruk er komplisert. Takstdissenser mellom lege og Helfo er vanlig. For legen kan en slik uenighet medføre alvorlige forvaltningsmessige sanksjoner. Den praktiske gjennomføringen av ordningen med refusjoner basert på normaltariffen er regulert i Kollektivavtalen mellom Den norske legeforening og Helfo. I henhold til avtalen forplikter Helfo seg til blant annet: «For å oppnå en mest mulig korrekt anvendelse av refusjonstariffen skal HELFO bringe vesentlige spørsmål om takstforståelsen inn for de sentrale parter». For legers rettssikkerhet er det viktig at vesentlige takstspørsmål ikke avgjøres i en enkel lokal sak av et takstutvalg ensidig utpekt av Helfo. Det må videre være forpliktende når forvaltningen skriftlig lover en slik avklaring, og ditto innebære konsekvenser når Helfo ikke følger opp dette i tråd med sine forpliktelser i Kollektivavtalen.

Kollektivavtalen er inngått mellom Helsedirektoratet ved Helfo og Den norske legeforening (Dnlf). Avtalen supplerer regulering i form av lov og forskrift vedrørende det økonomiske oppgjøret mellom medlemmer av Dnlf og Helfo. Takstene er nedfelt i kapittel II i forskrift om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos lege (stønadsforskriften). Forskriften benevnes både som "refusjonstariffen" og "normaltariffen" i avtalen.
Helse- og omsorgsdepartementet har delegert tolkningsansvaret for stønadsforskriften til Helsedirektoratet. Helfo er Helsedirektoratets ytre etat og har det daglige ansvaret for å forvalte gjeldende regelverk innen området, herunder stønadsforskriften. Helfo løfter prinsipielle avklaringer om takstforståelsen til Helsedirektoratet.
Helsedirektoratet og Helfo har samarbeidsmøter med Dnlf to ganger i året; ett på våren og ett på høsten. Her tar partene blant annet opp vesentlige spørsmål om anvendelsen av stønadsforskriften. Dette er i tråd med formålet i Kollektivavtalen.
Helfo tar videre via Helsedirektoratet opp behov for takstavklaringer i forbindelse med de årlige takstforhandlingene mellom staten ved Helse- og omsorgsdepartementet, de regionale helseforetakene og KS på den ene siden og Dnlf på den andre siden. Resultatet av forhandlingene blir videreformidlet til Helfo ved forhandlingenes slutt.
Bruk av takstutvalg er regulert i Kollektivavtalen punkt 10.2 hvor det heter:

"Helfo skal i nødvendig grad gjøre bruk av sakkyndig takstutvalg. Takstutvalget skal kun uttale seg om takstbruk basert på medisinskfaglige vurderinger. Legen skal ha kopi av takstutvalgets uttalelse, og ha rett til å uttale seg."

Jeg legger til grunn at Helfo følger opp sine forpliktelser gjennom Kollektivavtalen.