Kan statsråden gi en oversikt over jernbanereformens økonomiske besparelser så langt og forventningen videre?

Kan statsråden gi en oversikt over jernbanereformens økonomiske besparelser så langt og forventningen videre?

Under foregående regjering var det stor satsing på å etablere et bedre jernbanetilbud for de reisende. Noen av virkemidlene i jernbanereformen var økte investeringer, bedre vedlikehold, fornyelse av materiell og bedre organisering. Formålet var å få mer jernbane for pengene samtidig som de økonomiske ressursene økte. Jernbanereformen har nå fungert i noen år og det bør kunne fremkomme resultater.

I Prop. 1 S (2021-2022) er det anslått at jernbanereformen ville realisere en netto gevinst på om lag 12,4 mrd. 2022-kr i perioden 2014 til 2028. De realiserte netto gevinstene så langt, dvs. i perioden 2014-2021, er anslått til om lag 1,1 mrd. kroner. Gevinstene ble knyttet til konkurranseutsetting av persontogtrafikken, reduserte kostnader til forvaltning, drift og vedlikehold i jernbanesektoren og bedre eiendomsforvaltning i Bane NOR. Det ble også forutsatt gevinster knyttet til reduserte byggekostnader for utbyggingsprosjekter på sikt. I tillegg er det blitt 250 flere togavganger per uke som ikke er inkludert i de prissatte gevinster.
Når det gjelder konkurranseutsetting av persontogtrafikken ble de prissatte gevinstene beregnet som differansen mellom det avtalte vederlaget i de konkurranseutsatte trafikkpakkene og vederlaget betalt i 2019 for de togproduktene som det året var del av trafikkavtalen med Vygruppen. Det ble i denne beregningen anslått en reell økning i trafikkinntekter på 1 pst. årlig i perioden dersom Vygruppen fortsatt skulle fått direktetildelt trafikkavtale på disse strekningene.
Effekten av koronapandemien, herunder kostnadene knyttet til tilleggsavtalene med togselskapene, er av naturlige årsaker ikke inkludert i tallene.