Vil statsråden offentliggjøre Landbruksdirektoratets beregninger som ligger til grunn for vedtaket om å stanse utbetaling av særskilt distribusjonstilskudd til Q-meieriene og Rørosmeieriet?

Vil statsråden offentliggjøre Landbruksdirektoratets beregninger som ligger til grunn for vedtaket om å stanse utbetaling av særskilt distribusjonstilskudd til Q-meieriene og Rørosmeieriet?

Landbruksdirektoratet har varslet at utbetaling av distribusjonstilskuddet til Q-meieriene og Rørosmeieriet gjennom prisutjevningsordningen vil opphøre fra november. Årsaken er ifølge direktoratet at de to meieriselskapene ikke oppfølger vilkårene i forskriften om å ha «vesentlig høyere distribusjonskostnader enn Tine». Til sammen mister de to selskapene til sammen omtrent 60 millioner kroner i årlig støtte. Imidlertid stilles det spørsmål ved direktoratets beregninger, som per i dag ikke er gjort offentlige. Ifølge Nettavisen 22. oktober 2021 er ikke Tines frakttilskudd på 500 millioner kroner tatt med i direktoratets regnestykke, og administrerende direktør i Q-meieriene sier at Landbruksdirektoratet kan ha regnet feil når det påstås at Tine nå har dyrere frakt enn Q-meieriene.
Distribusjonstilskuddet er ment å være et konkurranseutjevnende tiltak i meierisektoren, der Tine er dominerende leverandør. Bortfall av distribusjonstilskuddet kan få betydning for utfordrermeierienes videre drift. Manglende konkurranse i meierisektoren vil få betydning for norske forbrukere, og det vil derfor være av interesse å få innsikt i direktoratets beregninger som danner grunnlaget for å frata Q-meieriene og Rørosmeieriene distribusjonstilskuddet.

Jeg er kjent med at Landbruksdirektoratet har gjort vedtak om at Q-Meieriene og Røros-meieriet ikke er berettiget særskilt distribusjonstilskudd fra og med avregningen for november 2021. Forskrift om prisutjevning for melk sier at meieriselskaper som etter Landbruks-direktoratets skjønn har vesentlig høyere distribusjonskostnader enn Tine kan gis distribusjonstilskudd. Jeg er også kjent med at aktørene har varslet at de vil klage på vedtakene. Jeg kan derfor ikke kommentere disse særskilte sakene da de kan komme til behandling i departementet.
Også klage på manglende offentliggjøring av opplysninger kan komme på mitt bord. Jeg vil likevel nevne at Landbruks- og matdepartementet tidligere har behandlet klager fra aktørene om at opplysninger i dokumenter de har mottatt som part i saken er sladdet. Departementets vurdering i disse to sakene har vært at forvaltningsloven må tolkes slik at partsstatus ikke gir en ubetinget rett til innsyn i andres forretningshemmeligheter, selv om slike opplysninger kan ha betydning for avgjørelsen. Loven definerer hvilke typer opplysninger som kan unntas, og forutsetter at det må gjøres en konkret vurdering av de enkelte opplysningene. Departementet mente at opplysninger som viser konkrete tall om faktiske kostnader og priser ved distribusjon av melk er forretningshemmeligheter og må unntas innsyn, fordi slike opplysninger åpenbart er sensitivt i forholdet mellom aktørene.