Vil regjeringa foreta seg noe for at renter til Statens Innkrevingssentral ikke skal bli en uforholdsmessig belastning for folk med dårlig råd?

Vil regjeringa foreta seg noe for at renter til Statens Innkrevingssentral ikke skal bli en uforholdsmessig belastning for folk med dårlig råd?

Nylig mottok undertegnede en henvendelse fra en svært fortvilet far som gjaldt hans yngste sønn i slutten av 20-årene. Den unge mannen har tidligere vært i et rusmiljø, fått en dom og et tilhørende økonomisk krav på 1,7 millioner kr. Den unge mannen soner fortsatt, men kombinerer det med å gå på jobb på dagtid. Det økonomiske kravet på 1,7 millioner kr nærmer seg snart 2 millioner kr på grunn av rentene.
Slik som situasjonen for den unge mannen er nå, så får han en levelig lønn som tømmerlærling, men gjelden fortsetter å øke på grunn av Statens Innkrevingssentral (Sismo) sin forsinkelsesrente på 8%. I Lånekassen stopper rentene når man soner, men ikke hos Sismo. Med dagens rente på 8% øker gjelden til den unge mannen med ca. kr 12000 kr pr mnd. Det gjør at man fanges i en gjeldsspiral som fortsetter å vokse og gjør det vanskeligere å komme seg tilbake til en normalsituasjon.
Voksende gjeld er skjebnen til langt flere enn det nevnte eksempelet. I skrivende stund har nordmenn en samlet usikret gjeld på 150 127 339 317 kr. I flere av disse tilfellene vil Sismo kreve inn pengene.

Jeg har forståelse for ileggelse av forsinkelsesrente kan gjøre det vanskelig å komme tilbake til en normalsituasjon.
Statens innkrevingssentral har en stor portefølje av krav som de krever inn på vegne av ulike oppdragsgivere. Krav skal som den klare hovedregel betales, enten det skjer frivillig eller etter tvangsinnkreving. Når et krav ikke betales innen forfall, ilegges det forsinkelsesrenter for å fremme betaling av det forfalte kravet. Det skal normalt mye til for å få nedsatt et krav. Dette gjelder også krav på forsinkelsesrenter.
I særlige tilfeller kan Statens innkrevingssentral ettergi krav på renter eller innvilge en rentefri betalingsutsettelse dersom det vil være uforholdsmessig tyngende å fortsette innkrevingen. At skyldner soner fengselsstraff, er et av flere relevante momenter i denne vurderingen.
Enkelte kravtyper kan likevel være unntatt fra bestemmelsene om ettergivelse. De offentlige oppdragsgiverne som eier kravene, kan av ulike grunner reservere seg mot at Statens innkrevingssentral kan ettergi bestemte krav. Det kan også være egne regler om ettergivelse i særlovgivningen som gjelder for den aktuelle kravtypen. For eksempel kan renter ettergis etter utdanningsstøtteloven dersom skyldner soner i fengsel eller sikringsanstalt. Det er Statens lånekasse for utdanning som vurderer ettergivelse i disse tilfellene.
Selv om Statens innkrevingssentral ikke kan ettergi krav på renter på enkelte kravstyper, er hovedregelen at Statens innkrevingssentral kan ettergi renter i særlige tilfeller dersom det vil være uforholdsmessig tyngende å fortsette innkrevingen. I denne vurderingen vil også skyldners økonomiske situasjon være et relevant moment.