Hvilke vurderinger ligger til grunn for at det skal opprettes 20 nye polititjenestesteder, og hvor ser statsråden for seg at disse 20 skal lokaliseres?

Hvilke vurderinger ligger til grunn for at det skal opprettes 20 nye polititjenestesteder, og hvor ser statsråden for seg at disse 20 skal lokaliseres?

Som opposisjonspolitiker var Statsråden og hennes parti uttalte kritikere av politireformen, og man ønsket en utstrakt gjenåpning av polititjenestesteder som ble lagt ned som en følge av reformen. Det ble med tyngde argumentert med at nedleggelsene ville svekke befolkningens trygghet i de områdene hvor polititjenestesteder ble lagt ned.
Av Hurdalsplattformen fremgår det at antallet nye tjenestesteder som skal opprettes er 20, og at dette arbeidet skal påbegynnes i 2022. Dette er et antall som er langt fra å gjenopprette alle de polititjenestesteder som ble nedlagt ved gjennomføringen av reformen.
Man stiller seg da undrende til diskrepansen mellom den retorikken Statsråden og hennes parti førte i opposisjon, og det ambisjonsnivået for gjenåpning av polititjenestesteder som fremgår av Hurdalsplattformen. Derav spørsmålet om hvilke vurderinger som ligger til grunn for at 20 nye polititjenestesteder vil være tilstrekkelig til å avhjelpe den utrygghet som man hevdet at politireformen medførte. Eller om man eventuelt har revurdert sitt syn på konsekvensene av politireformen etter at man gikk fra opposisjon til posisjon.

Regjeringen vil styrke det lokale politiet i hele landet, både for å sikre bedre forebygging og for raskere respons ved alvorlige hendelser. I Hurdalplattformen fremgår det at regjeringen vil opprette 20 nye polititjenestesteder på steder der det er et lokalt ønske om det, og geografiske faktorer eller kriminalitetsbildet tilsier det. Dette arbeidet skal starte i 2022.
Etablering av tjenestesteder skal skje i dialog med kommunene og politidistriktene. Jeg vil i forbindelse med dette lytte til de som har kunnskap om lokale forhold.