Kan statsråden estimere hvor mange "grønne" fabrikker, som batteri-, hydrogen og ammoniakkfabrikker, spesifisert også i antall arbeidsplasser, Norge sier nei til, ved å prioritere bruk av kraft til elektrifisering av sokkelen?

Kan statsråden estimere hvor mange "grønne" fabrikker, som batteri-, hydrogen og ammoniakkfabrikker, spesifisert også i antall arbeidsplasser, Norge sier nei til, ved å prioritere bruk av kraft til elektrifisering av sokkelen?

Elektrifisering av norsk sokkel med strøm fra land, har et estimert kraftbehov på 15 TWH. Mange nye grønne kraftkrevende industrisatsinger ønsker å etablere seg i Norge, men erfarer problemer med tilgang på strøm.

Tilgang på rikelig ren og rimelig kraft har i årtier vært den norske industriens fremste konkurransefortrinn. Regjeringen vil at dette også i fremtiden skal være fortrinnet for norsk industri og bidra til verdiskaping og sysselsetting i hele landet. Det neste tiåret vil Norge trenge mer kraft og bedre overføringsnett for å bygge opp nye grønne næringer, elektrifisere samfunnet og nå våre klimamål. I Hurdalplattformen er det pekt på flere tiltak som skal bidra til dette. Jeg kan derfor ikke helt se grunnlaget for spørsmålsstillingen representanten stiller opp.
I dag har Norge et anslått kraftoverskudd på 20 TWh i et år med gjennomsnittlige værforhold. I Norges vassdrags- og energidirektorats "Langsiktig kraftmarkedsanalyse for 2021" anslås det et kraftoverskudd i Norge på 7 TWh i 2030 og på 12 TWh i 2040. I disse anslagene ligger det til grunn økt forbruk både til elektrifisering av sokkelen og til ny, grønn industri som hydrogen- og ammoniakkproduksjon og batterifabrikker.
Selv om flere analyser tyder på at kraftforbruket vil øke i årene fremover, er det stor usikkerhet knyttet til faktisk volum, lokalisering og tidspunkt. Ulike forbruksplaner er sjelden helt sammenlignbare. Eksempler på forhold som vil påvirke hvordan ulike forbruksplaner vil virke på kraftsystemet, er type virksomhet, størrelsen på virksomheten, konkret kraftsituasjonen på ønsket lokalisering, ønsket tidspunkt for tilknytning til overføringsnettet og mulighetene for å koble ut forbruk. Slike forhold gjør det verken hensiktsmessig eller mulig å estimere kraftforbruk og arbeidsplasser til grønn industri opp mot annet forbruk. Det viktige vil være å sikre at rammebetingelser og norske naturressurser, herunder rimelig fornybar kraft, forblir et konkurransefortrinn for norsk industri.