Hvilke norske posisjoner vil statsråden fremme under COP26 i Glasgow, og hvordan har han tenkt til å forankre disse posisjonene i Stortinget?

Hvilke norske posisjoner vil statsråden fremme under COP26 i Glasgow, og hvordan har han tenkt til å forankre disse posisjonene i Stortinget?

Regjeringen Solbergs posisjoner til COP26 ble fremmet i Prop 1S. Den daværende regjeringen foreslo blant annet å doble norsk klimabistand frem mot 2025, og foreslo i en økning i Prop 1S på 1,9 mrd. kroner for å bidra til dette. Videre ble det foreslått en økning på 500 mill. kroner til klimatilpasning. Solberg-regjeringen fremmet også forslag om et nytt klimainvesteringsfond som skal bidra til økte investeringer i fornybar energi i utviklingsland. Klimainvesteringsfondet skulle tilføres 10 mrd. kroner i kapital over fem år, fordelt med 5 mrd. kroner over statsbudsjettet og 5 mrd. kroner fra Norfunds overskuddskapital.

Jeg mener Stortinget bør få vite om regjeringen viderefører disse satsingene og posisjonene i Glasgow, eller om regjeringen har planer om å fremme andre og nye posisjoner. Ettersom statsråden sitter i en mindretallsregjering er det etter min mening naturlig at statsråden forankrer norske posisjoner på egnet måte i Stortinget, før COP26 starter.

Norge vil ha tydelige posisjoner om økte ambisjoner til COP 26 i Glasgow. Møtet er avgjørende for om verden fortsatt skal ha sjanse til å holde temperaturstigningen under 1,5 grader. Økte ambisjoner betyr kraftigere utslippskutt, men også mer klimatilpasning, mer klimafinansiering og å gjøre ferdig regelboka for Parisavtalen.
Norge er tydelig på behovet for større utslippskutt. Det er særlige de store utslippslandene som ennå ikke har forsterket sine mål under Parisavtalen som må komme med forsterkede mål. Norge var blant de land som var tidlig ute med et forsterket mål. COP26 må gi et klart politisk signal om at vi fortsatt jobber for å holde global oppvarming under 1,5 grader.
På COP 26 skal regelverket under Parisavtalen gjøres ferdig, og Norge vektlegger at regelverket skal bidra til økte ambisjoner over tid. Det omfatter regler for samarbeid om utslippsmål mellom land, å vedta praktiske og viktige rapporteringstabeller
og bli enige om felles tidsrammer for utslippsmål under Parisavtalen. Det er også mange andre spørsmål som krever beslutninger av partsmøtet.
Det blir også viktig på klimatoppmøtet at industrilandene viser hvordan de raskt vil øke klimafinansieringen. Vi må så raskt som mulig nå målet om 100 mrd. USD årlig fra industriland til utviklingsland, og COP 26 bør bidra til klarhet i dette. Norge skal sammen med de andre i-landene bidra til det.
Fra norsk side vil vi kommunisere at målet er at den samlede årlige klimafinansieringen til utviklingsland fra Norge skal dobles fra 7 milliarder kroner i 2020 til 14 milliarder kroner senest i 2026. Det omfatter offentlige midler over statsbudsjettet til klimatiltak og investeringer, og mobilisering av privat kapital.
Hva den nye regjeringen har og viderefører av satsinger i statsbudsjettet vil ellers komme frem av regjeringens tilleggsproposisjon som vil behandles i Stortinget.