Vil regjeringa gjøre det mulig å oppløse kommuner og fylkeskommuner som har blitt tvangssammenslått, men der det i dag ikke lenger foreligger et politisk flertall i kommunestyret eller fylkestinget for en oppløsing?

Vil regjeringa gjøre det mulig å oppløse kommuner og fylkeskommuner som har blitt tvangssammenslått, men der det i dag ikke lenger foreligger et politisk flertall i kommunestyret eller fylkestinget for en oppløsing?

Først og fremst vil jeg gratulere statsråden med en ny og viktig jobb. I Hurdalsplattformen står det at man vil oppløse tvangssammenslåtte fylkeskommuner og kommuner som sender søknad etter vedtak i fylkestinget eller i kommunestyret innen 1. juli 2022. Det er selvsagt bra, men det byr på problemer.
Det er flere eksempler på at innbyggerne i de gamle tvangssammenslåtte kommunene eller fylkene ønsker oppløsning, mens det nye politiske flertallet i den nye kommunen eller fylket ikke gir et flertall for å sende inn en søknad om oppløsning. I en meningsmåling i april utført av InFact på oppdrag fra Lokalsamfunnsforeningen, svarte 63,5 prosent av de spurte i tidligere Sogn og Fjordane at de ville løse opp det nye storfylket. Bare 22,5 prosent ville beholde Vestland dersom det blir en folkeavstemming. En tilsvarende meningsmåling utført av InFact i Viken fra april viser den samme tendensen. Da svarte 66 prosent av de spurte innbyggerne i Viken at de vil ha tilbake de gamle fylkeskommunene.
Et eksempel på en kommune som også blir offer for formuleringene i Hurdalsplattformen er gamle Søgne kommune. Søgne ble trukket fram som eksempel da Trygve Slagsvold Vedum i siste partilederdebatt lovte at tvangssammenslåtte kommuner kunne løsrive seg så fort Senterpartiet kom til makta. Det samme gjelder også gamle kommuner som Haram eller Verran hvor motstanden i befolkningen mot sammenslåingen er stor.
Flere medier melder nå om at det ikke nødvendigvis foreligger et politisk flertall i for eksempel Vestland, Viken eller i Kristiansand for å dele opp igjen de nevnte fylker og kommuner og at det dermed ikke vil bli sendt inn en søknad om å dele opp igjen kommunen eller fylket. Det er verdt å minne om at Senterpartiet tidligere har kommunisert at de ingen kommuner eller fylker skal slås sammen med tvang.

Det er inndelingsloven som gir regler om endringer i inndelingen av kommuner og fylker. Iht. inndelingsloven § 5 er det Stortinget som fatter vedtak om deling av fylker. Kongen fatter vedtak om deling av en kommune når kommunen er enig i delingen. Dersom en kommune har uttalt seg mot delingen, skal saken legges frem for Stortinget.
Etter inndelingsloven kan søknad om at det skal settes i gang en utredning av deling eller sammenslåing, bare fremsettes av kommunestyret eller fylkestinget selv, jf. inndelingsloven § 8. Dette er begrunnet i lokaldemokratiske hensyn, og henger sammen med at det er kommunestyret som er det øverste folkevalgte organet i kommunen, og fylkestinget som er det øverste folkevalgte organet i fylkeskommunen. Som øverste organ er det kommunestyret og fylkestinget som treffer vedtak på vegne av henholdsvis kommunen og fylkeskommunen, hvis ikke annet følger av lov. Innbyggere, grunneiere og næringsdrivende kan fremme søknad om at det skal settes i gang utredning av grensejustering eller -fastsetting, men inndelingsloven legger ikke slik initiativrett til disse gruppene ved deling eller sammenslåing. Departementet kan også på eget initiativ sette i gang utredninger om grenseendringer (deling, sammenslåing og grensejusteringer).
Av regjeringserklæringen fremgår det at regjeringen vil "oppløse tvangssammenslåtte fylkeskommuner og kommuner som sender søknad etter vedtak i henholdsvis fylkesting eller kommunestyre". Regjeringen vil om kort tid gi informasjon om hvordan dette arbeidet legges opp.