Innebærer den nye regjeringsplattformen at forsvarsministeren nå vil ha mindre fokus på samarbeid med USA enn tidligere?

Innebærer den nye regjeringsplattformen at forsvarsministeren nå vil ha mindre fokus på samarbeid med USA enn tidligere?

I Hurdalplattformen nevnes ikke USA i sammenheng med omtalen av nasjoner det skal samarbeides tettere med.

La meg understreke at de lange linjene i norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk ligger fast. Det kollektive forsvaret i NATO og samarbeid med nære allierte er grunnpilaren i norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk. USA er Norges viktigste allierte.
I lys av det internasjonale sikkerhetspolitiske bildet er det i tillegg nødvendig også å styrke forsvarssamarbeidet med andre allierte land, særlig med Storbritannia og Tyskland, og de nordiske land.
Forsvarssamarbeidet med USA har gjennom 70 år vært avgjørende for norsk sikkerhet. Amerikanske styrker er blant de første vi vil trenge til å forsterke Norge i tilfelle krise og konflikt, og amerikansk lederskap i NATO er vesentlig. USA alene står for 70 prosent av NATO-landenes totale forsvarsutgifter. Norges samarbeid med USA foregår både bilateralt mellom våre to land, og innenfor rammen av vårt felles medlemskap i NATO.
Norsk forsvarsevne er avhengig av alliert forsterkning i en tilspisset situasjon. Derfor må vi, som en del av videreutviklingen av vår nasjonale forsvarsevne, sørge for å kunne ta imot allierte forsterkninger. For at dette skal fungere i krise, må vi i fredstid ha på plass planverk som må øves og trenes jevnlig. Dette fordrer også forhåndslagring av materiell, slik vi har hatt på norsk jord i flere tiår.
Norge har avtaler om forsvarssamarbeid både bilateralt med allierte, og innenfor NATO-rammen.