Skriftlig spørsmål nr. 18 · 2021-2022
Kan statsråden redegjøre for hvor basestasjonene som benytter seg av komponenter fra Huawei befinner seg, og kan statsråden garantere for sikkerheten og integriteten på nettverket som allerede er bygd ut?
Christian Tybring-Gjedde (FrP) stilte spørsmålet til samferdselsministeren, Knut Arild Hareide, 13. oktober 2021. Det ble besvart av kommunal- og moderniseringsministeren Bjørn Arild Gram. Svaret kom 20. oktober 2021.
- Fra
- Christian Tybring-Gjedde (FrP)
- Til
- Samferdselsministeren · Knut Arild Hareide
- Besvart av
- Kommunal- og moderniseringsministeren · Bjørn Arild Gram
- På vegne av
- Distrikts- og digitaliseringsministeren · Linda Hofstad Helleland
- Datert
- 13. oktober 2021
- Besvart
- 20. oktober 2021
Spørsmål
Kan statsråden redegjøre for hvor basestasjonene som benytter seg av komponenter fra Huawei befinner seg, og kan statsråden garantere for sikkerheten og integriteten på nettverket som allerede er bygd ut?
Begrunnelse
Nettavisen avslørte nylig at Telenor bygger ut 5G-nettet med komponenter fra Huawei. Komponenter og teknologi de selv sier skal fjernes i løpet av 2024 av sikkerhetssyn. Sikkerhetsmyndigheter og ledende eksperter uttaler at teknologien kan misbrukes av ytre krefter for å stenge ned eller gjøre at det fungerer mindre optimalt. Fremskrittspartiet er bekymret for den naiviteten selskaper som bygger yt 5G-nettet viser ved å bruke komponenter fra Huawei i kritisk infrastruktur. Til sammenligning tillater ikke nabolandet vårt Sverige selskapene å benytte komponenter fra de kinesiske selskapene Huawei og ZTE. Vi vil ha full åpenhet fra selskapene som bygger ut 5G-nettverket og vil på egnet måte be selskapene om åpenhet i komponentbruk og lokasjoner for disse.
Svar
Kommunal- og moderniseringsministeren Bjørn Arild Gram, 20. oktober 2021
5G-nettene vil utgjøre en av Norges mest kritiske infrastrukturer. Sikre og robuste mobilnett er i alles interesse. Derfor tar regjeringen 5G-sikkerhet på største alvor. 5G-nettene bærer stadig viktigere tjenester for samfunnet, og digitalisering skjer i høyt tempo, blant annet innenfor industri, transport, helse og velferd. Mobilnettene har en vesentlig rolle i den videre digitaliseringen i samfunnet, og er en avgjørende del av vår felles digitale grunnmur.
Ekomloven og sikkerhetsloven, med tilhørende forskrifter, stiller høye krav til sikkerhet for mobilnettene. Dette innebærer at det stilles krav til tilgjengelighet, integritet og konfidensialitet. Teleselskapene har ansvar for å levere ekomnett og -tjenester med forsvarlig sikkerhet iht. lovverkets rammer. Det er totalt tre selskap som per i dag leverer mobilnett i Norge – Ice, Telia og Telenor. Nasjonal kommunikasjonsmyndighet har tett dialog med teleselskapene om sikkerhet, og fører regelmessig tilsyn med disse.
Myndighetene var tidlig ute med sikkerhetskrav for å legge til rette for utbygging av 5G-nettene i Norge. Sikkerhetskravene i lovverket er omfattende, og gjelder både forebyggende sikkerhet, forsvarlig drift, og beredskap og tiltak ved utfall. Dersom teleselskapene velger basestasjoner fra 5G-leverandører fra land som Norge ikke har sikkerhetsavtale med, har myndighetene stilt krav om at denne andelen maksimalt kan være 50 prosent. Andelen basestasjonsutstyr fra leverandører fra land som Norge har sikkerhetsavtale med, skal altså være minst 50 prosent.
Sikkerhetskravene som er stilt, er en balansert tilnærming, og i tråd med det som er vanlig også ellers i Europa. Telenors bruk og drift av Huawei-basestasjonsutstyr i Bergensområdet er etter det departementet kjenner til innenfor de sikkerhetskravene som stilles. Telenor valgte i 2019 Ericsson som ny leverandør av basestasjoner for sitt mobilnett i Norge. Telenor opplyser at de i første del av 5G-utbyggingen har valgt å bruke Huawei-basestasjoner noen steder; i Bergensregionen og i Kongsberg. Telenor opplyser også at de i løpet av 2024 vil ha et landsdekkende 5G-nett i Norge, med Ericsson og Nokia som leverandører i kjernenettet, og Ericsson som leverandør av basestasjoner.
Spørsmålet på stortinget.no ↗Flere spørsmål fra Christian Tybring-Gjedde →
Kilde: Stortingets åpne data (NLOD). Teksten er gjengitt slik den står hos Stortinget.