Skriftlig spørsmål nr. 667 · 2026-2027
Mener statsråden at bortfall av rett til sykepenger fra folketrygden for arbeidstakere over 70 år er forenlig med myndighetenes mål om at flere skal stå lenger i arbeid, og vil statsråden vurdere …
Jorunn Gleditsch Lossius (KrF) stilte spørsmålet til arbeids- og inkluderingsministeren, Kjersti Stenseng, 16. november 2026. Svaret kom 20. november 2026.
- Fra
- Jorunn Gleditsch Lossius (KrF)
- Til
- Arbeids- og inkluderingsministeren · Kjersti Stenseng
- Datert
- 16. november 2026
- Besvart
- 20. november 2026
Spørsmål
Mener statsråden at bortfall av rett til sykepenger fra folketrygden for arbeidstakere over 70 år er forenlig med myndighetenes mål om at flere skal stå lenger i arbeid, og vil statsråden vurdere endringer i regelverket slik at arbeidstakere over 70 år sikres sykepengedekning ved kortvarig sykdom eller skade?
Begrunnelse
Myndighetene legger til rette for at arbeidstakere kan stå i jobb til fylte 72 år, og oppfordrer samtidig flere til å forlenge yrkeskarrieren. Mange eldre arbeidstakere har både vilje og evne til å fortsette i arbeidslivet, og arbeidsgivere ønsker å beholde verdifull kompetanse.
Samtidig opphører retten til sykepenger fra folketrygden ved fylte 70 år. Det innebærer at en arbeidstaker som fortsetter i jobb etter denne alderen, kan bli stående uten offentlig sykepengedekning ved sykdom eller skade som ikke er aldersrelatert, for eksempel ved beinbrudd, operasjoner eller andre hendelser som kan ramme arbeidstakere i alle aldersgrupper.
For arbeidstakere som vurderer å fortsette i arbeid etter fylte 70 år, kan dette oppleves som en betydelig økonomisk risiko. Saken reiser spørsmål om hvorvidt dagens regelverk er tilstrekkelig tilpasset ambisjonen om et mer aldersvennlig arbeidsliv og om det finnes en motsetning mellom målet om økt yrkesdeltakelse blant eldre og bortfallet av sentrale rettigheter ved sykdom.
Svar
Arbeids- og inkluderingsministeren Kjersti Stenseng, 20. november 2026
Jeg viser til at retten til sykepenger for eldre må ses i sammenheng med retten til alderspensjon fra folketrygden. Etter pensjonsreformen kan den enkelte velge å ta ut alderspensjon tidligst fra fylte 62 år, eller vente og få en høyere årlig utbetaling senere. Tidligere ble alderpensjonen også avkortet mot inntekt, det blir den ikke lenger.
Fra 67 års alder har de fleste rett til alderspensjon fra folketrygden. Man er altså sikret en ytelse til livsopphold fra folketrygden ved fylte 67 år. Personer mellom 67 og 70 år som har en inntekt på mer enn to ganger grunnbeløpet, har en begrenset rett til sykepenger i inntil 60 dager. Personer over 70 år har ikke rett til sykepenger. Dette er lovfestet i folketrygdloven § 8-3.
I prop. 16 l (2010-2011) skriver departementet at det ikke er rimelig at trygden skal kompensere tapt arbeidsinntekt ved sykdom for personer opp til 75 år. Dersom pensjonsgivende inntekt etter fylte 70 år skulle gi rett til sykepenger, ville det innebære en betydelig utvidelse av sykepengeordningen. Risikoen for sykdom øker med alderen, som er en viktig del av begrunnelsen for alderspensjonsordningen, og det er derfor alderspensjonen som gir inntektssikring i disse årene.
Regjeringen har nylig sendt på høring et forslag som konkretiserer pensjonsforliket, som Stortinget ble enige om i behandlingen av Meld. St. 6 (2023–2024) som i hovedsak fulgte opp forslag fra Pensjonsutvalget (NOU 2022: 7). Et sentralt forslag i høringsnotatet er at aldersgrensene i pensjonssystemet skal økes i takt med økningen i levealder fra og med 1967-kullet, og at aldersgrensene for folketrygdens øvrige inntektssikringsordninger skal økes i samme takt. Sosiale rettigheter. som sykepenger, dagpenger og arbeidsavklaringspenger, skal iht. forslaget også utvides i tråd med endringen av normert pensjoneringsalder. Det foreligger utover dette ikke planer om å utvide retten til sykepenger for arbeidstakere over 70 år.
Spørsmålet på stortinget.no ↗Flere spørsmål fra Jorunn Gleditsch Lossius →
Kilde: Stortingets åpne data (NLOD). Teksten er gjengitt slik den står hos Stortinget.